Skip to main content
Home » Sammen mot kreft » Bedre livskvalitet med prostatakreft
prostatakreft

Bedre livskvalitet med prostatakreft

Finn Gunnar Jacobsen (66) lever et godt og aktivt liv, tross den uhelbredelige prostatakreften. Foto: Privat

Det skjer for tiden mye på prostatakreft-fronten. Livsforlengende behandling er alt et faktum, og snart foreligger bedre kurative behandlingsløsninger.

Etter en lang karriere i Forsvaret og et aktivt liv, blant annet som profesjonell klatrer og kursleder, oppdaget Finn Gunnar Jacobsen (66) for fem år siden fettkuler på ryggen, som var i veien for klatreseler og -tau. Da han skulle til legen for å få dem fjernet, foreslo kona, Heidi, at han kanskje skulle sjekke prostataen samtidig.

– PSA-testen viste så høye verdier at fastlegen nesten ikke trodde det han så. Det ble nye prøver, med enda høyere verdier, og neste dag var jeg på kreftavdelingen ved Tønsberg sykehus. Hadde ikke kona gitt meg et spark bak, ville det ikke blitt oppdaget, forteller han.

Trening viktig

Behandlingen begynte med kjemisk kastrering og medisinering, og skulle vært etterfulgt av stråling på Radiumhospitalet, men det ble fastslått at spredningen var for stor.

– I Tønsberg fikk jeg en tung cellegift-kur og mer testosteron-hemmende medisin. Jeg besluttet selv at det beste ville være å fjerne testiklene, før jeg hørte et foredrag av Andreas Stensvold, som er avdelingsleder på kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold, Kalnes. Jeg spurte om han kunne gjøre noe for meg, og det kunne han, og siden har jeg vært knyttet til sykehuset, med livsforlengende behandling.

– Oddsene var ikke så gode, men jeg så mulighetene, og har holdt på med høyintensiv trening, slik at jeg både har bygget muskulatur, humør og livskvalitet, sier han.

Kan redde sexlivet

Prostatakreft påvises som regel i den årlige helsesjekken med en PSA-test og den kjente fingertesten, eller når pasienten har plager med vannlatingen.

– Den tredje gruppen består av pasienter med spredning. De to forannevnte har fortsatt håp om helbredelse, så betydningen av en årlig helsesjekk kan ikke undervurderes, mener Karol Axcrona, overlege på avdeling for urologi ved Ahus.

Karol Axcrona

Overlege i urologi på avdeling for urologi ved Akershus universitetssykehus

– Mange frykter at prostatakreft gir konsekvenser for mannligheten, men med tidlig diagnose kan det utføres et delikat nervesparende inngrep, som begrenser følgene for sexlivet. Er du derimot sent ute, må det syke vevet skjæres bort, sier han.

– Nå har vi svært gode verktøy for å skille mellom de som trenger behandling og ikke, men studier viser at tidlig oppdagelse har livsforlengende effekt. Etter behandling legger vi opp et oppfølgingsløp, som det fins retningslinjer for, fremfor alt av relativt nybehandlede pasienter, som overføres allmennlegene når det går bra med dem. Det involverer regelmessige PSA-tester for å fange opp de pasientene som får tilbakefall av sykdommen.

Forbedret behandling

Andreas Stensvold forteller at tidlig diagnose er blitt stadig viktigere, og at helsevesenet er blitt flinkere til å behandle de som trenger det.

– Tidligere var det et ankepunkt at vi overbehandlet, og at det ofte ikke ga videre effekt, men de siste par årene er både utredning og behandling blitt mye bedre, og for de som skal behandles, er det avgjørende å komme tidlig, sier han.

Andreas Stensvold

Avdelingsleder på kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold, Kalnes

– Vi har sett en økning i tilfellene, men vet ikke om det skyldes statistiske avvik eller annet, så dette må vi følge med på, for prostatakreft er en sykdom som påfører norske menn og deres familier stor lidelse.

– Der pasienten kan kureres, tilbys kirurgi eller strålebehandling, med eller uten hormonbehandling, men for de som ikke kan kureres, har vi sett en ekstrem utvikling med flere og flere behandlingstilbud. Det gjør at de ikke bare kan se frem til flere leveår, men også vesentlig forbedret livskvalitet.

– Det jobbes målrettet med å utvikle bedre strålingsteknikker og utredning. Vi er blitt gode på å utrede uten å sette pasienten i fare. Før gikk man gjennom endetarmen, mens vi nå går inn via mellomkjøttet, for å unngå multiresistente bakterieinfeksjoner. Dessuten er vi blitt mye bedre på å inkludere pasienten i beslutningene. Det skjer i det hele tatt mye spennende innen onkologien, også i kurative sammenhenger, så vi har mye å se frem til.

Av Jarle Petterson

Next article