Mantelcellelymfom (MCL) er sjelden blodkreftform og en undergruppe av non-Hodgkins lymfom. I dag er det begrensede behandlingsmuligheter ved tilbakefall, men flere spennende studier viser gode resultater for fremtidig behandling.
MCL utgjør rundt 5 til 6 prosent av non-Hodgkins lymfom. Det vil si at 60 til 70 pasienter får sykdommen hvert år. Gjennomsnittsalder ved diagnostisering er begynnelsen av 60-årene, og sykdommen er vanligst hos menn.
De vanligste symptomene på MCL er hevelser uten smerte i lymfeknutene i nakken, armhulen eller lysken. Sykdommen kan også spre seg til tarmene og i noen sjeldne ganger til magen. Det kan gi symptomer som diaré og magesmerter.
Jon Riise
Overlege og leder ved seksjon for lymfom og indremedisin ved Oslo universitetssykehus
Mye forskning
Jon Riise er overlege og leder ved seksjon for lymfom og indremedisin ved Oslo universitetssykehus. Han forteller at sykdommen ikke kan kureres i dag, men at mange får god behandling som gjør at de kan leve med lite symptomer i mange år.
– Den vanligste behandlingsformen er en kombinasjon av cellegift og immunterapi. Pasienter under rundt 70 år tåler ofte en sterk cellegift som også avsluttes med høydose stamcellebehandling. Eldre pasienter får som regel noe mindre intensiv cellegiftbehandling, sier Riise.
Ved tilbakefall, har man per i dag ikke så mange andre alternativer enn å prøve en annen type cellegift. Men det foregår flere studier på nye behandlingsmetoder for MCL, der blant annet det norske forskningsmiljøet er med. Riise forteller at det er spesielt tre spor det forskes på:
1 Målrettet terapi
Det finnes en målrettet behandling som hemmer vekst av B-celler. B-celler er en type hvite blodceller.
– Denne behandlingen brukes i store deler i verden ved MCL. I Norge brukes denne ved klinisk lymfatisk leukemi, men den er ikke lov å bruke ved MCL. Det er veldig hemmende for oss, sier Riise.
Behandlingen brukes i resten av verden stort sett ved tilbakefall av sykdommen eller ved ny-diagnostisert sykdom hos eldre som ikke tåler sterk cellegift.
– Vi har imidlertid nylig deltatt i en studie som viser at man i fremtiden kanskje også kan legge til denne typen medikament til cellegift også i 1. linje. På den måten kan vi oppnå enda bedre resultater samtidig som pasienten kan unngå stamcellebehandling. Høydose-stamcellebehandling tar en måneds tid og pasienten kan bli alvorlig syk. Hvis man kan unngå det, er det en stor gevinst, sier Riise.
2 Et kvantesprang med celleterapi
Dette er en ny form for celleterapi der pasienten kobles opp mot en maskin som ligner på en dialysemaskin. Blodet går gjennom maskinen og man tar ut pasientens egne T-celler. Disse sendes til en lab i Nederland som utstyrer pasientens celler med et nytt angrepsvåpen. Så sender de cellene tilbake til Norge. Riise kaller denne behandlingen for et kvantesprang for pasienter med lymfomer.
– Behandlingen er godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter, men er ikke tilgjengelig i Norge. I Norge er den kun godkjent for diffust storcellede B-celle lymfomer (DLBCL). Det er en veldig krevende og logistisk dyr behandling, og vi venter på tydeligere data fra studiene. Kanskje har behandlingen potensiale for også å kurere sykdommen. Vi tror kanskje ikke det, men vi vet ikke sikkert ennå, sier Riise.
3 Lovende antistoffbehandling
Dette er en behandling der man tvinger pasientens egne T-celler til å binde seg til kreftcellen ved at et antistoff bringer dem sammen.
– Denne behandlingen virker svært lovende. Vi vet ikke om den kurerer sykdommen ennå, men vi ser tydelig effekt på kreften, at den krymper eller blir borte for en periode. Det er det ingen tvil om. Spørsmålet er for hvor lenge, og om noen også blir kurert, sier Riise, og legger til at det planlegges en studie i Norge med et slikt medikament mot MCL med oppstart høsten 2024.
– Det foregår mange spennende studier, og vi håper vi på sikt kan gi denne gruppen pasienter flere og bedre behandlingstilbud, sier Riise.
Seksjonen har et overordnet ansvar for lymfompasienter i Helse Sør-Øst, først og fremst for pasienter med aggressive lymfomer og Hodgkin lymfom, der det er et kurativt behandlingsmål.
Av Marte Frimand