Lungekreft er den dødeligste kreftformen vi har i dag. Lungekreftscreening av risikogrupper ser ut til å redusere dødeligheten betydelig.
I Norge tar lungekreft over 2000 liv hvert år, og er den dødeligste av alle kreftformer. For å sette dette i perspektiv, så tar lungekreft flere menneskeliv enn de tre øvrige mest hyppige kreftformene til sammen.
Årsaken til høy dødelighet er høy grad av spredning før diagnose
Ifølge Haseem Ashraf, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus), er årsaken til den høye dødeligheten blant lungekreftpasienter at de ofte har fått fjernspredning før kreftsykdommen oppdages. Dette fordi symptomene på lungekreft, slik som gjentatte lungebetennelser, kraftig hoste og blod fra lungene, ofte kommer sent i sykdomsforløpet.
Ashraf har erfaring med lungekreftscreening fra Danmark hvor han har en PhD i nettopp lungekreftscreening. Statistikk viser at dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, er det i snitt cirka 67 prosent som lever etter fem år. Hvis sykdommen har spredd seg til andre organer er det i snitt kun syv prosent som lever etter fem år.
Den største risikogruppen for lungekreft, med cirka 90 prosent, er mennesker som er røykere. Det gjør at man kan definere de som har høyest risiko for å utvikle lungekreft og nå ut til dem med et tilbud om målrettet og systematisk screeningprogram.
Haseem Ashraf
Overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus)
Foto: Ahus
Screening av risikogrupper gir gode resultater
Både overlege Haseem Ashraf på bildediagnostikk avdeling og overlege Kirill Neumann, Lungemedisinsk avdeling på Ahus, viser til at det nå er gode holdepunkter for at lungekreftscreening av risikogrupper kan redusere antall dødsfall forårsaket av lungekreft.
– Studien vår på Ahus viser at vi oppdager relativt mange med lungekreft i et tidlig stadium når vi screener. Vanligvis er det kun 20 prosent av de oppdagede tilfellene som er i et tidlig stadium i sykdomsforløpet, mens på vårt lungescreeningprogram er hele 80 prosent av de oppdagede tilfellene på et så tidlig stadium at de kvalifiserer til helbredende behandling, sier Kirill Neumann.
Han henviser også til studier gjort i USA i 2011 og i Europa i 2020, såkalte NLST og NELSON-studier, som begge viser meget lovende resultater. Mennene som ble screenet i NELSON-studien hadde 24 prosent lavere risiko for å dø av lungekreft, sammenlignet med de som ikke ble screenet. Blant kvinner ble dødeligheten halvert.
Kirill Neumann
Overlege, Lungemedisinsk avdeling på Ahus
Foto: Øystein H Horgmo, Universitetet i Oslo
Lungescreening ikke helt uten risiko
Overlege Ashraf understreker at det å screene friske mennesker for lungekreft ikke er helt uten risiko, da det er en viss fare for overdiagnose og falsk positive resultat. Senere års forskning innenfor CT-skanningsteknikk hvor vi med lav røntgenstråling kan få detaljerte 3D-bilder av lungene, bidrar til å redusere falsk positive resultater.
Hvis det er suspekte funn, gjentas CT-skanning etter tre måneder, og ut fra det har vi mulighet for å beregne veksthastigheten og velge ut de funnene som oppfører seg som lungekreft. Dermed sikrer vi at det kun er de med funn på lungene, og som har særlig høy risiko for lungekreft, som sendes videre til oppfølgning med vevsprøve.
– Det positive med lungescreening er at vi kan oppdage kreftsvulsten så tidlig at vi har tid til å kontrollsjekke hvis vi er usikre, uten at kreften får spredt seg i mellomtiden, sier Haseem Ashraf videre.
– Resultatene med lungekreftscreening er så gode at vi er på overtid med å innføre dette som et standard tilbud til høyrisikogrupper, sier overlege Kirill Neumann. – Vi kan ikke bare vente ytterligere ti år for å se. Til det mister vi mange menneskeliv helt unødvendig, sier Neumann avslutningsvis.
Av Oddvar Meyer
