Nye behandlingsmetoder innenfor akutt leukemi gir bedre prognoser og økt livskvalitet for pasientene.
AML er forkortelse for akutt myelogen leukemi, og er en type blodkreft som oppstår i umodne, myelogene celler i benmargen. Fordi leukemicellene har ervervet seg egenskaper som gir dem fortrinn med tanke på vekst og det å motstå celledød, vil de hemme eller fortrenge normale blodceller i benmargen. Sykdommen gir raskt symptomer som tretthet, slapphet, lav blodprosent, hyppige infeksjoner, feber og blødninger.
– Det å få denne diagnosen er ganske livsomveltende for de fleste, men sykdommen vil arte seg veldig ulikt avhengig av i hvilken aldersgruppe den oppdages, hva vi kan tilby av behandling, hvordan livssituasjonen er ellers, og hvor stor innvirkning dette får både på livet her og nå og leveutsiktene, sier Anne Sophie von Krogh, spesialist i indremedisin og blodsykdommer.
Anne Sophie von Krogh
Overlege ved St. Olavs hospital, spesialist i indremedisin og blodsykdommer
Sykdommen rammer primært eldre, med en gjennomsnittsalder på 69 år, men den kan forekomme i alle aldersgrupper.
Persontilpasset behandling
AML-behandlingen kan være enten kurativ eller palliativ, avhengig av pasientens alder og helsetilstand.
– Vi har lenge praktisert persontilpasset behandling ved akutt leukemi, og det er fordi vi tar hensyn til pasienten vi har foran oss og karakteristika ved leukemicellene når vi velger hvilken behandling som er aktuell, sier Krogh.
Ved kurativ behandling er formålet kurasjon, altså at pasienten skal bli helt frisk. Pasienter som er for svake til å tåle intensiv behandling, vil få tilbud om palliative tiltak der målet er livsforlengelse eller fokus på lindrende behandling, symptomlindring, pleie og omsorg.
Hvorvidt man velger den ene eller den andre behandlingen, vil avhenge av individuelle faktorer som pasientens totale helsesituasjon, alder og livssituasjon.
Åpenhet og informasjon om diagnosen, hva den innebærer og hva man kan forvente, er viktig for å skape trygghet hos pasientene og pårørende.
– Ved kurativ behandling vil et typisk behandlingsforløp være intensiv cellegiftbehandling med flere påfølgende kurer, gjerne kurer på tre til fire uker med sykehusinnleggelse. Den totale behandlingstiden er på cirka et halvt år, sier Krogh.
Pasienter som på grunn av alder eller skrøpelighet ikke vil være tjent med en så intensiv behandling, vil få tilbud om livsforlengende cellegiftbehandling. Den er mindre intensiv, men strekker seg over lengre tid, med flere påfølgende kurer.
Utredning ved universitetssykehus
I de fleste tilfeller vil utredning og behandlingsplan bli gjort ved et universitetssykehus, som samarbeider med lokalsykehusene.
– Åpenhet og informasjon om diagnosen, hva den innebærer og hva man kan forvente, er viktig for å skape trygghet hos pasientene og pårørende. Det må være lett å få kontakt med ansvarlig lege ved sykehus og sykehusavdelingen i tilfelle det oppstår komplikasjoner, sier Krogh.
De siste årene har det vært betydelige fremskritt innen behandlingen av AML, spesielt innen palliativ behandling.
– Vi har nå noe å tilby de pasientene som kanskje ikke vil tåle intensiv cellegiftbehandling, men som har behov for en mildere, mer målrettet behandling. Behandlingen har gode effekter både i form av livsforlengelse og bedre livskvalitet, sier Krogh.
Selv om de største fremskrittene har vært innen palliativ behandling, har det også vært fremskritt innen kurativ behandling.
– Det er blitt bedre resultater etter allogen stamcelletransplantasjon, bedre støttebehandlinger og vi har også fått noe tilleggsbehandling som kan kombineres med intensiv cellegiftbehandling, avslutter Krogh.
