Tenk deg hvor sliten du føler deg etter en natt med lite eller dårlig søvn. Tenk deg at dette skjer, ikke bare en natt eller to innimellom, men natt etter natt i år etter år. Ikke å sove skikkelig, er potensielt livsfarlig. Det har Ragnhild Storbakken fått erfare.
Ragnhild Storbakken fikk sykdommen søvnapné i 2004. Det er en sykdom
som gjør at man har lange og mange pustestans i løpet av natta slik at
man ikke får tilstrekkelig av den dype og livsviktige søvnen.
– Jeg jobbet fullt som resepsjonist på den tiden, men jeg begynte å slite på jobben. Jeg var alltid utmattet og trøtt. I tillegg fikk jeg store konsentrasjonsproblemer og jeg hadde mye hodepine, sier Storbakken.
Pustet ikke om natten
Hun bestilte til slutt hos time hos fastlegen sin. Da påpekte samboeren at hun måtte huske å si til legen at hun ikke pustet om natten.
– Jeg skjønte ikke hva han mente. Jeg pustet vel om natten, sier Storbakken lattermildt.
Men det viste seg at samboeren hadde rett. Legen sendte Storbakken til utredning på en søvnklinikk, og hun fikk umiddelbart diagnosen søvnapné.
Redusert livskvalitet
– I tillegg til at jeg alltid følte meg sliten, trøtt og uopplagt, hadde jeg store problemer med konsentrasjonen. Jeg har alltid vært glad i å lese bøker, men på et punkt mistet jeg gleden ved å lese. Jeg fikk med meg svært lite og måtte stadig begynne på nytt. Det ble også vanskelig å følge med på handlingen i filmer, sier Storbakken.
I tillegg opplevde hun at hun lett sovnet på dagtid.
– I alle situasjoner der jeg ble sittende passiv, var det fare for at jeg sovnet. For eksempel på venterom, sier hun.
Får god behandling
Sykdommen er kronisk, men Storbakken får god hjelp av å sove med en maske over nesen som er koblet til en maskin. Maskinen gir et positivt luftveistrykk, som hjelper henne med å puste.
– Jeg er helt avhengig av maskinen. Den er min beste venn og jeg bruker den så godt som hver natt. Hvis jeg en sjelden gang lurer meg unna en natt eller to, gir det store utslag på dagsformen, sier hun.
Utsatt for alvorlig sykdom
Folk med ubehandlet søvnapné er også i faresonen for å utvikle andre sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.
– Jeg har fått diabetes type 2, mest sannsynlig som en konsekvens av søvnapnéen. Jeg har også hatt et drypp. Søsteren min hadde også søvnapné. Hun sluttet på et tidspunkt å bruke maskinen sin, og etter tre måneder døde hun av et hjerteinfarkt, sier Storbakken alvorlig.
– Dette er skummelt å tenke på. Det er livsfarlig å gå med ubehandlet søvnapné. Men jeg kan ikke gå rundt og bekymre meg for dette. Så lenge jeg er flink til å bruke maskinen min, tar medisinene mine og tenker på kostholdet, kan jeg leve et like langt og godt liv som alle andre, sier hun.
To typer søvnapné
Sverre Lehmann er seksjonsoverlege ved lungeavdelingen på Haukeland universitetssjukehus. Han forteller at for å kunne kalles en søvnapné, må pasienten ha over fem pustestopp i timen under søvn, der hvert stopp varer i mer enn ti sekunder.
– Det finnes to forskjellige typer søvnapné. Den ene typen, obstruktiv søvnapné, kommer av at de øvre luftveiene i svelget blir trange og stenges. Ved den andre typen, sentral søvnapné, er noe galt med styringen av pusten fra sentralnervesystemet, sier Lehmann.
Kan forveksles med demens
–
De vanligste symptomene på søvnapné er trøtthet, døsighet og problemer
med å lære og huske. Jeg har hatt pasienter som har blitt sendt til
sykehus med mistanke om demens. Personer med ubehandlet søvnapné har
også større sjanse for å havne i trafikkulykker fordi de kan sovne under
kjøring, sier Lehmann, som anbefaler folk som lurer på om de kan ha
søvnapné å ta en tur til legen og be om en utredning.
Av Marte Frimand
