Etter at Marthe Vildåsen fikk påvist kreft tre ganger på fire år, bestemte hennes mann seg for å kjøre Finnmarksløpet for å samle inn penger til forskning.
8. mars stod Jan Kåre Heiberg og hans åtte huskyhunder på startstreken på Finnmarksløpet. Hans mål for løpet var ikke personlig seier, men å samle inn penger til forskning på livmorhalskreft, og å promotere Gynkreftforeningens kampanje «Kjenn etter». Heibergs motivasjon springer ut i å gjøre noe for hans kone Marthe Vildåsen, som i 2015 fikk livmorhalskreft.
— Da jeg begynte å få blødninger utenom menstruasjon var jeg bevisst på å oppsøke lege fort. Blødningene kom som regel uten forvarsel, og gjerne når jeg var i bevegelse. Derfor gikk jeg til en privat gynekolog, som jeg er glad for i ettertid. Etter venting og henvisning videre, viste dessverre prøvene at jeg hadde livmorhalskreft, sier Vildåsen.
Avlyste bryllupsreise
Etter fire runder med cellegift, 48 stråledoser, og syv uker på Radiumhospitalet så alt ut til å ha gått bra. Året etter giftet Heiberg og Vildåsen seg, og planla en bryllupsreise til USA. Noen uker før avreise kom den sjokkerende beskjeden på ny.
— Jeg hadde ingen symptomer, og var ikke redd for at jeg var syk igjen, så det var et sjokk å få vite at kreften var tilbake, nå i lymfene bak lungene. Vi avlyste bryllupsreisen, og jeg startet på ny behandling. Etter behandlingen var over, samlet mange av våre gode venner inn penger, slik at vi kunne dra på en ny bryllupsreise, noe som har inspirert oss til å starte en innsamling knyttet til Jan Kåres deltakelse i Finnmarksløpet. Målet har vært å samle inn flere hundre tusener av kroner til forskning på gynekologisk kreft.
Vildåsen er én av de siste pasientene som ble gitt en medisin som er brukt i kombinasjon med fluorpyrimidinbasert kjemoterapi og ulike kreftarter, før den ble fjernet for fremtidige pasienter, og er glad for at Gynkreftforeningen jobber for at alle som kan ha nytte av denne behandlingen skal få det.
Kjører for Marthe
Ekteparet har en felles interesse for hunder og friluftsliv. Heiberg driver et eventfirma som tilbyr lavvoutleie og sledeturer i villmarka, og har fått en livsstil som de begge er engasjert i. Da Finnmarksløpet ble arrangert i mars 2018, meldte Heiberg seg på for første gang.
— Løpet strekker seg 57 mil over Finnmarksvidda, og er en ganske krevende tur med åtte bikkjer og full utpakning. Jeg bestemte meg den gang for å kjøre for Marthe, og hadde en indre drivkraft i meg for å greie det. Foruten denne drivkraften hadde jeg brutt minst fem ganger, og tenkte på henne hver gang jeg syntes synd på meg selv. Med ti kilometer igjen ved Altaelven bestemte jeg meg for å kjøre i år også, forteller Heiberg.
Hundemiljøet er et tett miljø hvor alle bryr seg om hverandre. Da historien og ekteparet spredte seg, var det mange som lurte på hvordan de kunne hjelpe til. Derfor ble Jan Kåres deltakelse i år dedikert til hans kone og kampen mot livmorhalskreft.
Ønsker å formilde informasjon
— Jeg fikk et tilbakefall i fjor, og kjenner at jeg er sliten etter en tredje runde med kreft. Bikkjene våre har holdt meg oppe, og har gjort at jeg har kommet meg ut på tur. Når formen var bra mens jeg var under behandling, kjørte jeg i skogen på firhjuling sammen med bikkjene, som både ga meg motivasjon og styrke. Jeg skjønner at kreften har kommet for å bli, noe som er hensikten med Jan Kåres deltakelse i Finnmarksløpet er å gi til forskning. Kanskje finnes det håp der ute, sier Vildåsen.
Under løpet har Heiberg og resten av teamet båret logoen til Gynkreftforeningen, og formidlet informasjon om arbeidet de gjør. Pengene de etter løpet har samlet inn går til kreftforskning, og markedsføring av Gynkreftforeningens arbeid.
En hver kvinne bør lære å kjenne kroppen sin, og det er viktig å være klar over symptomene på kreft. Gynkreftforeningen har gjort det lettere gjennom deres nettside www.kjennetter.no å sjekke seg selv for symptomene, og de anbefaler alle å ta en tur innom å sjekke selv. Fastleger bør også bli bedre på å oppdage tegn på kreft.
I andre land finnes det medisiner, samt forskning på gynkreft, men Norge henger etter. Norge trenger derfor bedre tilgang til disse medisinene.
Av: Eddy Grønset, Sekretariatsleder, Gynkreftforeningen
