La oss legge sammen det Staten Norge AS bruker på høyere utdanning og fagskoler, forsvaret og regionale helseforetak. Så tar vi kostnadene for å behandle folk med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager, utgiftene til sykepenger og trygdeutgifter og legger til den kostnaden pasientene selv har ved å leve et liv i sykdom. Hva tror du er størst?
Dessverre vinner vi den kampen – sykdom er dyrt. I sommer lanserte Norsk Revmatikerforbund REMUS-rapporten hvor vi ser på samfunnskostnadene tilknyttet revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager. Kort oppsummert: koster mest, rammer flest. Nå vet vi at over en million nordmenn med muskel- og skjelettsykdommer koster det norske samfunn over 255 milliarder kroner – hvert år. Nå må noe gjøres.
Trening i varme
I rapporten lanseres en rekke tiltak. I flere av disse kan vi se den samfunnsøkonomiske nytten. Hvor mange jevnlige brukere trenger et varmtvannsbasseng før det er lønnsomt? Svaret er 22. Hva skjer om vi dobler antall pasientreiser tilbudt via Statens Behandlingsreiser? Vi sparer millioner.
Norsk Revmatikerforbund er opptatt av at personer med revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettplager skal leve så gode liv som mulig. Noe av det viktigste vi gjør for å holde oss så friske som mulig er å trene, og da er trening i varme basseng det som gir best effekt. Gjennom trening reduseres smerten, vi får økt bevegelighet og vi kan delta i arbeids- og dagligliv. Noen kan faktisk trene seg mer eller mindre friske.
I dag får under halvparten av de som faktisk trenger det, tilbud om behandlingsreise til utlandet. Der behovet er over 3000 plasser får knapt 1500 plass, og tildelingene i statsbudsjettene dekker ikke engang prisjusteringene. Dette medfører kun lengre og lengre ventelister på et høyst ettertraktet tilbud.
Kvalitetsmåling
Rapporten avdekker også flere kritiske forbedringspunkter i dagens helsetjenester. Hvor mange kvalitetsindikatorer har vi for å måle kvaliteten i behandling av pasienter med muskel- og skjelettsykdommer? Hele null antall indikatorer. Hvor mange nasjonale kvalitetsregister finnes det for å overvåke behandling i primærhelsetjenesten? Absolutt ingen.
Hvordan skal en kunne følge opp pasienter hvis en hverken vet hvilken effekt en behandling har eller har et sted å registrere slik informasjon? Vi venter i spenning på svar.
Forløp
En av vårens nyheter kom med revidert statsbudsjett for 2019. Der satte regjeringen av fem millioner kroner til å sette i gang pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.
Kort fortalt gir et pakkeforløp retningslinjer for hvordan pasienter skal utredes, behandles og følges opp etter endt behandling. En slik standardisering bidrar til raskere utredninger og behandlingsoppstart, og minimerer unødvendig ventetid. Dette er derfor også et av tiltakene vi lanserer i REMUS-rapporten. Det er samfunnsøkonomisk fornuftig; for samme sum penger får vi rett og slett behandlet flere, og pasientene får det mye tryggere.
Statsbudsjett 2020
Myndighetene har hittil levert for lite og for sent, og pasientene betaler prisen. En av fem, over en million nordmenn faktisk, betaler prisen.
Nå er det straks tid for Statsbudsjett 2020 og staten og kommunene har gylne anledninger til å levere: Våre krav koster noe, men gir mye. La oss bygge flere varmtvannsbasseng. La oss doble tilbudet i Statens Behandlingsreiser slik at de som faktisk trenger hjelp får hjelp. La oss utvikle noen kvalitetsindikatorer for behandling og lage et nasjonalt kvalitetsregister for primærhelsetjenesten. La oss bruke noen millioner, og spare milliarder!
Av: Bente Slaatten, Generalsekretær i Norsk revmatikerforbund
