Alltid trøtt om morran? Snorker du?

Søvnapné er en undervurdert, men farlig folkesykdom. Undersøkelser viser at én av ti voksne nordmenn har søvnapné. Det vil si åtte prosent med mer enn 15 pustestans i timen, hver på mer enn ti sekunder (Hrubos-Strøm 2010).

Symptomer

Søvnapné betyr at du slutter å puste mange ganger i timen når du sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst ti sekunder) og skjer ofte (over fem ganger per time), defineres det som sykdom. Snorkere har ofte søvnapné.

Obstruktiv søvnapné oppstår når svelget tetter seg under søvn og du ikke puster. Ubehandlet søvnapné kjennetegnes gjerne ved heftig snorking, tretthet på dagtid, hodepine, munntørrhet, hjertebank og urolige ben. Ubehandlet søvnapné sliter ut hjertet som må jobbe hardt hver gang du slutter å puste. Risikoen øker for høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. Oksygennivået synker, forbrenningssystemet i kroppen kommer i ulage. Du kan legge på deg og det er vanskeligere å gå ned i vekt. Diabetes 2 er ofte en følgesykdom av ubehandlet søvnapné. Det samme er urolige ben.

Sentral søvnapné er langt sjeldnere enn obstruktiv søvnapné. Da slutter du å puste fordi hjernen ikke gir deg pustesignal, ikke fordi svelget ditt er tett.

Utredning

Har du eller partneren din mistanke om søvnapné, så begynner du hos fastlegen. Fastlegen henviser deg videre til en søvnutredning på nærmeste sykehus, som utfører slike undersøkelser. Det finnes 32 steder i Norge som gjør dette. Det gjør ikke vondt. Du får montert på deg utstyr som overvåker søvnen din en natt, enten du sover hjemme eller på sykehuset. Det heter polygrafi. Utstyret leses av dagen etter og det tallet man bruker er en AHI-indeks – det vil si antall pustestans per time. Mer enn 15 pustestans i timen, så er du klar for CPAP og maske – og et bedre og lengre liv. Behandling kan også være nødvendig om du har mer enn fem pustestans i timen, i tillegg til symptomer ellers.

Men det er lange ventelister for å få slik utredning. Bruk fritt sykehusvalg! Det er flere private tilbydere som har offentlig avtale og koster ikke noe for pasienten. De har kort ventetid. Gå til www.helsenorge.no, og velg «behandlingssted/fysiske sykdommer/ørenesehals/søvnutredning polygrafi».

Behandling

Du kan få beskjed etter utredningen at du bare snorker, men ikke har pustestans. Da kan det hjelpe godt om du forsøker å sove på siden og ikke på ryggen. Å ligge på siden er et godt råd om du får diagnosen obstruktiv søvnapné (OSA). Legen eller sykepleieren som gir deg resultatet sier et tall for AHI (antall pustestans per time i snitt). Mange med mild til moderat søvnapné har god effekt av endret sovestilling og livsstilstiltak.

De fleste med moderat og alvorlig OSA (minst 15 pustestopp per time) vil trenge behandling med CPAP. CPAP er en liten maskin som ved hjelp av en vifte sender en luftstrøm gjennom en slange frem til en komfortabel maske på brukerens nese (eller maske over nese og munn). Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. CPAP har en solid dokumentasjon for god effekt mot pusteforstyrrelsene og søvnighet, samt livskvalitet vil vanligvis bedres. Oppstarten av CPAP-behandling skjer som regel ved opplæring, og tilpasning av maske i sykehusets poliklinikk på dagtid. Deretter prøves utstyret hjemme noen netter – alternativt på sykehus – før neste oppfølging med justering av utstyret og oppklaring av de spørsmål brukeren skulle ha. Behandlingen er vanligvis livslang, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring.

Vellykket CPAP-behandling er avhengig av at utstyret brukes minst fem-seks timer hver natt. En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon om natten. Hypoventilasjon betyr at man puster for svakt i forhold til kroppens behov, og forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt (tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom). Dette kan legen avdekke ved å analysere nivået av karbondioksid (CO2) i blodprøve. Dette behandles enten med CPAP, eller en noe mer avansert maskin, BIPAP (bilevel positive airway pressure), som leverer luftstrøm til masken i to trykknivå: Et noe høyere blåsetrykk i innpustfasen i forhold til i utpustsfasen. BIPAP brukes også hos noen pasienter med sentral søvnapné (CSA) (Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) 2018).

Kanskje blir du forskrekket over å få beskjed om at du må bruke en maskin og en maske i ansiktet resten av livet? Ikke fortvil! CPAP-maskinen vil etter hvert bli din beste venn fordi den forlenger livet ditt og kan spare deg for mange alvorlige følgesykdommer. Forsøk å ta dette positivt og gi ikke opp!

Av Pål Stensas og Marit Aschehoug