Migrene er mye mer enn en vanlig hodepine

Mange nordmenn lever med ubehandlet migrene. Det til tross for at det finnes legemidler som har god effekt både på akutte anfall og til forebygging.

– Migrene er en nevrologisk anfallssykdom. Hodepine er det viktigste symptomet, men sykdomsbildet er større enn som så. Andre vanlige symptomer er kvalme eller at man ikke tåler lys, lyder og lukter, sier nevrolog Aud Nome Dueland.

Mange opplever også at hodepinen forverres ved fysisk aktivitet og at den kognitive evnen reduseres, slik at det å lese, se på skjerm og fokusere på arbeidsoppgaver blir vanskelig.

Mange symptomer

Selv om smertene og plagene er sterke, forteller hun at det er en del som forveksler dem med vanlig spenningshodepine. Særlig dersom nakkesmerter er en av plagene.

– Noen kan også få nevrologiske symptomer som synsforstyrrelser og flimring for øynene før eller under anfallet, prikking i armer eller ansikt og vansker med å finne ord. Et mer sjeldent symptom er å miste kraft i arm eller ben, sier hun.

Et migreneanfall – altså selve hodepinen – varer som regel mellom fire og 72 timer, men de andre symptomene kan komme før og vare lenger.

– Det betyr at plagene kan vare veldig lenge hvis de ikke behandles, og pasienten kan både føle seg nedstemt, sliten, deprimert og få angstsymptomer, forteller hun.

Lite forståelse

Rundt 900 000 personer i Norge har hatt migreneanfall minst en gang i løpet av det siste året, men for de fleste er plagene moderate. For dem som sliter med kronisk migrene har derimot sykdommen stor innvirkning på livskvaliteten.

– Det gjelder omtrent åtte prosent av dem som har migrene, eller én til to prosent av befolkningen. Definisjonen på kronisk migrene er at man har hatt hodepine mer enn 15 dager, hvorav migrene minst åtte dager, i måneden de siste tre månedene, sier hun.

Dueland forteller at det for mange er en ekstra belastning at sykdommen ikke syns på utsiden og at andre ikke skjønner hvor ille den er. I de verste periodene vil de færreste migrenepasientene gå ut, og derfor har verken venner, kolleger eller leger sett dem når anfallene er på det verste.

– Mange får nok høre at «alle har hodepine iblant», men vanlig hodepine kan ikke sammenlignes med et migreneanfall, sier hun.

Tidlig medisinering

God behandling vil som regel kunne bidra til å gjøre anfallet mildere og kortere, men det er viktig at behandlingen starter raskt. Venter man for lenge med å ta medisiner, eller tar for lite i begynnelsen av anfallet, vil sykdomsperioden ofte forlenges og forverres.

– Det finnes sju ulike typer spesifikke anfallsmedisiner. Disse kan du få som nesespray, injeksjoner eller tabletter, alt etter hva som passer deg best. I tillegg anbefales det å bruke forebyggende medisiner, sier hun.

Også når det gjelder forebyggende medisiner finnes det flere å velge mellom. Inntil for et år siden var samtlige forebyggende medisiner legemidler beregnet på andre sykdommer, som man fant ut at også hadde virkning mot migrene.

– Nå har imidlertid forskere også klart å produsere forebyggende medisiner spesielt beregnet på migrene, sier hun.

Få bivirkninger

De nye medisinene kalles CGRP-hemmere.

– Det er veldig spennende at vi nå har legemidler som kan brukes målrettet mot migrene. De virker dessverre ikke for alle, men noen har så god effekt at de ikke trenger annen medisin lenger. Medisinene har også få bivirkninger, noe som er spesielt viktig med medisiner mot kronisk sykdom, sier Dueland.

Det finnes tre varianter av medisinen, men foreløpig er alle svært dyre og de finnes ikke på blå resept.

– Prisen er 5-6000 i måneden, men nå jobbes det med anbudsrunder fra de som tilbyr medisinen, hvilket forhåpentligvis vil gjøre den tilgjengelig for flere, sier hun.

Dueland anbefaler alle som har minst to til tre anfall i måneden å gå til fastlegen med sykdommen sin. Det er mange som lever med ubehandlet migrene, og dette kan forverre tilstanden over tid.

– Fastlegen kan tilby forebyggende medisin. Man vil først forsøke med blodtrykksmedisiner eller epilepsimedisiner for å se om de hjelper, sier hun.

Enkel diagnose

Det å stille diagnosen migrene kan ifølge Dueland være ganske enkelt.

– Studier viser at de aller fleste som kommer til legen med anfallshodepine har migrene. Også i de tilfellene der verken lege eller pasient tror det er det som er årsaken til smertene. Årsaken til dette er nok rett og slett at vanlig tensjonshodepine sjelden er så ille at man går til legen med det, sier hun.

Ofte vil også vanlig smertestillende redusere eller fjerne plagene, mens de sjeldnere har god nok effekt for dem som har migrene.

– I tillegg har vi tre enkle spørsmål som gir en veldig god indikasjon på om det er snakk om migrene. Er pasienten lyssky under anfallene, har han eller hun vært ute av stand til å fungere normalt på grunn av hodepine de siste tre månedene og er vedkommende kvalm under anfallene? Svarer pasienten «ja» på to av tre spørsmål er det 93 prosent sannsynlighet for at det er migrene, og svarer vedkommende «ja» på alle spørsmålene er sannsynligheten på 98 prosent, sier hun.

Av Katrine Andreassen