I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en formidabel utvikling i den medisinske behandlingen for pasienter med benmargskreft og blodkreft, men resultatene kunne vært mye bedre enn de faktisk er.
Det som preger mye av utviklingen de siste årene er at kunnskapen og kompetansen om biologi og genetikk har blitt dramatisk mye bedre. Behandlingen av pasienter med benmargskreft (myelomatose) og pasienter med blodkreft (leukemi) fokuserer derfor i dag mer på de basale biologiske mekanismene og genetiske årsakene til sykdom.
– Utviklingen på det medisinske feltet er den viktigste grunnen til at vi nå har et helt spekter av nye, og i mange tilfeller også mye bedre, medikamenter. Dette har gitt oss mulighet til å følge flere behandlingslinjer og også gitt oss bedre muligheter til å behandle pasienter som har fått tilbakefall, forklarer Yngvar Fløisand som er overlege på avdeling for blodsykdommer ved Oslo Universitetssykehus.
Yngvar Fløisand
Overlege på avdeling for blodsykdommer ved Oslo Universitetssykehus
Foto: Terje Heiestad
Det utvikles nye medikamenter hele tiden, det har også gitt legene et større spillerom og flere muligheter til å prøve alternativer. Når den samme behandlingen blir gitt flere ganger vil den etter hvert fungere dårligere, det er også en viktig grunn til at det er bra at det kommer alternative medikamenter. I dag er behandlingen også i mye større grad persontilpasset og skreddersydd for den enkelte pasient enn den var tidligere.
Spennende forskning
Et eksempel på banebrytende medisinsk utvikling er CAR-T-behandling som er en avansert form for immunterapeutisk behandling. Behandlingen går ut på at forskerne programmerer pasientens immunceller til å angripe spesielle blodkreftceller slik at kroppens eget immunforsvar bekjemper kreften.
– Enkelt forklart leter vi etter hva som skiller kreftceller fra andre celler, og jo mer vi forstår av biologien i kreftcellene og om hva som foregår inne i cellene, jo bedre kan vi målrette behandlingen. CAR-T gjør nettopp det og retter seg mot et protein på celleoverflaten, sier Fredrik Schjesvold som er overlege og leder Oslo Myelomatosesenter.
Kunne ha hjulpet flere
Schjesvold forteller at den gjennomsnittlige overlevelsestiden etter at en benmargskreftdiagnose har blitt stilt har økt fra 3,5 år i 2002 til fem år i dag, nesten 20 år etter.
Fredrik Schjesvold
Overlege og leder, Oslo Myelomatosesenter
Foto: Kirsten Schjesvold
– Utviklingen går riktig vei, men det går for sakte i Norge i forhold til andre land. Årsaken er at mange av de nye medisinene som kunne gitt pasientene bedre liv ikke har blitt tatt i bruk i Norge fordi de er for kostbare. På Mayo-klinikken i USA har overlevelsestiden nesten firedoblet seg i løpet av den samme perioden. Årsaken er at de får spille på hele registret av nye medikamenter, sier han ettertenksomt.
Savner politisk vilje
Begge overlegene er sikre på at fremtidens behandling vil bli mer skånsom, mer effektiv og gi bedre resultater og færre senskader enn dagens behandling. Imidlertid vil det medføre en langt større bruk av nye og veldig kostbare medikamenter.
– Derfor savner vi helsepolitikere som er mer konkrete på hva som skal dekkes av behandling hvis vi blir syke. I dag skyver politikerne både Beslutningsforum og fagfolk foran seg. Det fremstår som ganske uryddig, avslutter Fløisand.
Av Tom Backe
