Det er ikke mer enn 42 år mellom dem. Begge er blødere og har vokst opp og bor i Norge. Likevel har de opplevd to ulike verdener – takket være den medisinske utviklingen.
Ødelagte ledd og store smerter
Torleiv Grong er født i 1946. Han bor i Namsos. Om sitt liv som bløder har han skrevet:
«Jeg har tilbragt mye tid på sykehus, med ødelagte ledd og store smerter. Dette har selvfølgelig satt begrensninger på mitt og min families liv. Men etter at jeg begynte med forebyggende behandling har jeg ikke hatt en eneste blødning og har på mange måter fått et nytt liv.
Det er først nå vi ser den første generasjonen med eldre blødersyke. Alle har levd et liv preget av blødninger og sykdom, og mer eller mindre bærer man preg av dette. Skader i ledd og muskulatur, operasjoner, smerter, psykiske lidelser, – arbeidslivets utfordringer, samfunnets byråkrati – er ting som gjør at denne pasientgruppen har de største problemene blant bløderne, og de har også det største behovet for gjensidig sosial kontakt.»
En liten del av livet
Anders Haider er født i 1988. Han bor i Oslo. Selv om også han er bløder, har han ikke opplevd Grongs smerter og ødelagte ledd. Annenhver dag setter han sprøyter på seg selv.
– Jeg pleier å si at det er som å pusse tennene. Kanskje ikke så ille engang. Pusser tennene gjør man jo hver dag, sier han.
Han har levd et langt mer aktivt liv enn den forrige generasjonen blødere kunne forestille seg. Han står på ski, spiller golf og har tatt tatoveringer i Thailand og Brasil. 30 år gammel arbeider han som blikkenslager.
– Blødersykdommen er en liten del av livet mitt, sier han.
Samme sykdom. To forskjellige liv. Begge typiske for sin generasjon.
Basert på utdrag fra boka «Fra vondt til bedre» av Rune Andersen
