Søvnapné er en folkesykdom, og kan skape store problemer for de det gjelder.
Søvnapné begynte å få virkelig oppmerksomhet mot slutten av 80- tallet, forteller spesialist på øre-, nese-, halssykdommer, Thorleiv Stien.
– På Ullevål sykehus, med øre- nese- halsavdelingen i spissen, begynte de å operere de som hadde obstruktiv søvnapné. Problemet er at luftveiene klapper sammen, i motsetning til de som har sentral apné, hvor det er hjernen som ikke gir nok impulser.
Er farlig
Søvnapné kan være farlig, avhengig av hvor mange pustestopp man har per time. Hvis man har en mistanke om at man har denne lidelsen, anbefales det å sjekke det opp hos en lege.
– Det er helt normalt å ha enkelte pustestopp, men det begynner å bli farlig hvis man har over fem pustestopp per søvntime. Det kan føre til høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og plutselig død. Søvnapné gir tre ganger så høy dødsrisiko. Symptomene innefatter snorking og tretthet; man føler seg sliten og uopplagt til tross for at man kan ha sovet i mange timer.
Det finnes to ulike behandlinger for søvnapné.
– Standardbehandlingen er en såkalt CPAP, hvor pasienten sover med en maske over nesa som gir et overtrykk, sånn at ikke luftveiene klapper sammen. Den andre varianten er en bittskinne som trekker underkjeven, og dermed tungen, frem, slik at man åpner opp bak i svelget.
Nevrofysiolog Tony Wader sier det er spesielt viktig å sjekke opp om man lider av søvnapné hvis man har et yrke hvor det kan utgjøre en fare både for seg selv og andre. Er man trøtt, så blir konsentrasjonsevnen vesentlig nedsatt, og det kan være farlig.
– Flere studier har vist at halvparten av alle ulykker hos langtransportsjåfører er relatert til søvnighet, og at søvnapné er en vanlig årsak. Det finnes en rekke yrker hvor det kan være ekstra viktig med søvnapneutredning, som sjåfører, piloter, kirurger og yrker hvor man opererer farlige maskiner.
Et uvurderlig verktøy
Som nevrofysiolog konsentrerer Wader seg spesielt om hvordan hjernen oppfører seg under søvnen.
– Internasjonal standard er polysomnografi, som måler hjerneaktivitet, men ved utredning av søvnapne-syndrom er det ofte tilstrekkelig med respiratorisk polygrafi, som i hovedsak registrerer pusteforstyrrelse og nedgang i surstoffmetning. Har man søvnapné så får man som regel mye mindre av den dype, restaurerende søvnen man er avhengig av.
Nevrolog Per Egil Hesla får henvist mange som er trøtte om morgenen, pasienter som sliter med hodepine, og som rett og slett ikke fungerer på dagen.
– Den tentative diagnosen er ofte søvnapné. Men når de får tilpasset en CPAP uten å bli bedre, så kan dette tyde på at det kan være noe mer som er galt. Som nevrolog spør jeg da gjerne om pasienten er søvnig, eller om det er utmattelse som er problemet. Det kan være narkolepsi eller ideopatisk hypersomni. Vi spør også om hvordan søvnen arter seg; om pasienten går i søvne, snakker i søvne, skjærer tenner eller sliter med urolige bein. Dette med trøtthet er et symptom, og ikke en sykdom i seg selv. Altfor ofte ser vi at vanlige leger ikke skiller mellom dette. For å få en målrettet behandling er det viktig å fastslå hva som ligger bak.
Mange som sliter med søvnen blir avspist med sovetabletter, og dette mener Hesla er feil.
– Man må utrede dette på en skikkelig måte. Vi var blant de første å bruke moderne actigrafi i Norge. Dette er en metode som kompletterer søvndagbok, og kan mange ganger avdekke hva søvnproblemene skyldes. Det hjelper oss klinikere med å få stilt riktig diagnose, slik at pasienten får en målrettet behandling, avslutter Hesla.
Av Pia Beate Pedersen, [email protected]
