Nedsatt muskel- og skjeletthelse er den vanligste grunnen til sykefravær og uføretrygd i Norge. Tidlig diagnostisering, tilrettelagt behandling og fokus på trening og livsstil kan få tallet ned.
– Jevnt over får flere tidligere diagnoser i dag. Samtidig er det fortsatt slik at noen går i mange år uten diagnose, sier Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund.
Det finnes over 200 revmatiske diagnoser, hvor alle utarter seg forskjellig. Noen har tydelige, markante symptomer, andre er diffuse.
– En kan dra til legen med litt vondt i ryggen eller være litt sliten, og er ikke legen våken kan det ta mange år før du finner ut at det var en revmatisk diagnose.
– Samtidig er det viktig at personen selv også er oppmerksom. Mange av oss går med smerter uten å gå til legen, så det er viktig at man kjenner etter, sjekker om det er noe galt, og ber legen om å ta prøver å utrede videre, sier Granaas.
Trening som medisin
Over 300 000 mennesker lever med en revmatisk diagnose i Norge. Tilrettelagt behandling og rehabilitering er viktig for at flere skal kunne forbli i jobb. Det er like viktig at helsevesenet og arbeidsgivere legger til rette for at mestring og levevaner får god plass, mener Granaas.
Tidligere ble mennesker med revmatiske diagnoser rådet til å ta det med ro, men i dag er trening og bevegelse sett på som et viktig tiltak mot utviklingen og smertene.
– Bevegelse i form av mosjon og også høyintensiv trening gjør sykdommen lettere å leve med, og kan stagge sykdomsutviklingen.
Kostholdet kan også ha mye å si for noen. Man vet også at røyking kan trigge og bidra til sykdomsutvikling, og ifølge Granaas kan det også bidra til at medisiner mister effekt.
– Alt som er bra for vanlige mennesker innen levevaner er bra for mennesker med revmatisk diagnose, men mens andre trener for å holde seg i generelt god form, må mennesker med revmatisk diagnose trene fordi det er en nødvendig innsats i livet – trening er som medisin.
På Revmatiker.no finner du tips om hvordan du kan leve godt med en revmatisk diagnose.
Er fortsatt i jobb takket være treningen
– Jeg vet at om jeg ikke hadde trent, så hadde jeg nok ikke vært i jobb, sier Liss Mona Røste (49).
Hun har selv revmatoid artritt (leddgikt) og artrose, og driver varmtvannstrening for andre revmatikere. Hun er ikke i tvil om hva som er det aller viktigste tiltaket for at flest mulig skal kunne leve godt med revmatisk sykdom.
– Å trene. Det er helt på toppen. Trening holder leddene i gang og gjør deg mer smidig så du ikke stivner så lett, sier hun.
Hun har likevel forståelse for at ikke alle like lett kommer seg på trening. Et godt tilbud og mer informasjon om effekten av trening er viktig. Mange får diagnosen i voksen alder og har man ikke trent mye tidligere, kan det være ekstra tungt å komme i gang nå.
– Jeg tror helsevesenet kunne vært flinkere til å si at man skal trene. Ellers tenker jeg det er lurt å starte i det små. Du trenger ikke løpe maraton. Start med en tur i skogen med venner. Du skal jo ikke ha det vondt – om du får vondt og det ikke går over bør det sjekkes, men å være støl etter trening er ikke farlig.
Trening i varmtvann har vist god effekt, og spesielt kan det være en god treningsform for de som har mye smerter. Varmen virker smertelindrende for mange, og det blir lettere å få til et stort bevegelsesmønster.
Hvordan og hvor mye man bør trene kommer selvsagt an på hvordan sykdommen har rammet deg, så jeg syns mange bør bli flinkere til å spørre legen sin om dette.
Av Trine Solberg,[email protected]
