En diagnostisering av diabetes kan starte med en synsundersøkelse hos optiker, der forandringer i øyet kan bety at du har gått lenge med sykdommen uten å selv vite om det.
Nedsatt synsfunksjon fører med seg mange utfordringer i hverdagen, deriblant større risiko for fallulykker. Barn er avhengige av synet for å kunne utvikle seg motorisk, og for å kunne følge de normale kravene til lesing og skriving i skolen. Eldre med nedsatt syn får vanskeligheter med å klare seg hjemme uten hjelp og blir mer isolerte enn før, noe som også vil gå utover deres psykiske helse.
– Vi tar synet for gitt, sier Vibeke Sundling, optiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Oppdage tidlig
375 000 nordmenn har diabetes i dag, og halvparten av disse går med sykdommen uten å vite det selv. Øyesykdommer utvikler seg gradvis, og kan ha nådd et allerede kritisk punkt i det personen selv legger merke til forandringer i synet.
– Øyenbunnsforandringer, det vil si forandringer på netthinnen, kan være første tegn på diabetes, sier Sundling.
Det er i mange tilfeller optikere som først oppdager tegn på diabetes hos pasienten, og som henviser dem videre til en lege som kan påvise sykdommen. Sundling forteller videre at det er viktig å oppdage netthinneforandring, diabetes retinopati, tidlig for å kunne forebygge synstap.
Behandling
Når det kommer til behandling av allerede utviklet diabetes retinopati, avhenger det av type og alvorlighetsgrad. En øyelege benytter seg av laserbehandling blant annet i situasjoner der det oppstår nye blodkar på netthinnen og i andre tilfeller der eksisterende blodkar lekker.
– Ved å holde blodsukker og blodtrykk godt regulert, kan diabetes retinopati forebygges, forteller Sundling.
Hun påpeker også at personer som har diabetes får øyeforandringer gradvis i løpet av livet som følge av sykdommen. Med god oppfølging og regelmessige synsundersøkelser hos optiker vil en kunne unngå dårlig syn og eventuelle forandringer i øyet vil oppdages i en tidlig fase.
For både type 1 og type 2 diabetes bør en gå til øyeundersøkelse en gang i året. Det er viktig at de som har fått diabetes type 2 undersøkes ved diagnosetidspunkt. Det er for å sjekke om eventuelle forandringer i øyet allerede har skjedd.
Svekket kontrastsensitivitet
Ifølge Sundling kan alle deler av øyet rammes av forandringer ved diabetes, og føre til synsproblemer.
– En plutselig endring i brillestyrke kan også være et tegn på diabetes, sier hun.
Det diabetespasienter med øyesykdom ofte opplever, er at øyets kontrastfølsomhet svekkes. Rent praktisk kan det fører til at vanskeligere å se konturer og skille gjenstander med lav kontrast, slik at det for eksempel er vanskeligere å se fortauskanter og trapper.
Øyesykdommen katarakt, også kalt grå stær utvikler seg tidligere og raskere hos pasienter med diabetes. Sundling sammenligner synet ved katarakt med det med å kjøre bil i solskinn med en møkkete frontrute, man blir lettere blendet og synet sløres. Noen opplever også endringer i fargesynet, og utfordringer kan oppstå siden vi i dag bruker fargekoder i mange situasjoner.
– Fem prosent av medlemmene i Diabetesforbundet som har diabetes har aldri blitt øyeundersøkt. Oppfølgingen av syn og øyehelse avhenger av både pasienten selv, fastlegen, øyelegen og optikeren.
Det vil si at det er en stor gruppe som ikke får den anbefalte oppfølgingen, og slik sett har større risiko for å utvikle alvorlige øyesykdom og synshemming før retinopatien blir oppdaget.
