For oss som er tillitsvalgte og som tilhører det nye fylket Viken, var fylkessammenslåingen utfordrende nok. På toppen av dette kom det en pandemi.
Vi merket fort at verden er liten, og telefonene begynte å gå varme. Pandemien har feid over landet i stor skala og ikke gjort forskjell på noen. Det har vært ekstra skremmende for oss med diabetes å lese store overskrifter om antall smittede og døde. Blodsukkeret stiger i takt med redselen for å bli smittet.
May Kværnstuen
Leder for Diabetesforbundet Viken
Alt ble stengt ned og det ble forbud mot å møtes fysisk. For en ihuga tillitsvalgt i Diabetesforbundet kom dette på toppen av andre utfordringer.
Jeg har reist land og strand rund, fra en samling til den neste, bodd på hotell og blitt vartet opp flere ganger i måneden i mange år, og nå ble alt avbestilt og stillheten ble total. Og jeg ble omstilt.
Om alle sitter rolig i båten, uten vind og driv, blir vi liggende stille. Det ønsket vi ikke.
Kreative løsninger
Vi har diabetes, men vi er ikke handlingslammet. Vi hadde valget mellom avmakt eller å ta utfordringen, å snu det negative til det positive.
Tillitsvalgte har snudd seg rundt og kreative tanker har blitt satt ut i live til glede for mange. Noen ga gavekort til eldre og unge til jul, og familier fikk tilbud om økonomisk støtte til en gladdag for barn med diabetes. Boliger med bemanning fikk påskeegg, det ble arrangert utekonserter og webseminarer, og blomster ble sendt litt her og der.
Vi har diabetes, men vi er ikke handlingslammet.
Selv om pandemien satte oss i en vanskelig situasjon, ble den et vendepunkt for mange av oss. Det digitale var et ukjent terreng for mange av oss, men ble et positivt møte med en ny verden.
Pandemien har kanskje tvunget oss i kne, påvirket blodsukkeret, stengt treningstilbud, og tvunget på oss munnbind, men vi skal gå inn i denne teknologiske verdenen, ikke sitte igjen på utsiden!
Om bakken var bratt, så lærte Zoom, Teams, engelske ord og uttrykk vi aldri hadde hørt før. Vi ble ført inn i en digital verden der kaffemøtene ble nettmøter hvor vi kunne løse verdensproblemer.
Webinarer
Vi møtte også en ny del av medlemsmassen! De som tidligere ikke har hatt tid til å komme på fysiske møter, men som likevel er opptatt av nyttig informasjon, kunne nå sette av en time eller to for nettmøter. Vi lagde nettmøter for besteforeldre, og nettmøter hvor det deltok over 100 personer.
Jeg gleder meg til den tiden lokallagene kan samle medlemmene sine igjen.
Men jeg vet også at mange av medlemmene våre har savnet de fysiske møtene på samlinger, at mange har slitt i hverdagen med ensomhet og uvisshet. Jeg gleder meg til den tiden lokallagene kan samle medlemmene sine igjen, og ser frem til å delta med dem.
For meg ble hjemmet et tilholdssted på fulltid, med hjemmekontor og møter på nett. Vi har funnet tid til å utveksle kreative tanker og legge om tilbudene til medlemmene, og når skjermen har blitt slått av, har jeg funnet tid til ettertanke og egenpleie.
Tiden med lange reiser er forbi
Gamle hobbyer er tatt opp igjen. Foreningene sparer tid og penger, og skjermen har vi blitt vant med nå. Kanskje vi fikk en litt brå inngang til den digitale verdenen, men nå legger jo til og med kommunene opp til mye digitalt når det gjelder helse og tilbud for innbyggerne sine.
Nå er mange allerede i gang igjen og kanskje har de kjent på at alt ikke er som før. Ikke fordi vi har kommet oss gjennom en pandemi eller fordi vi har diabetes, men fordi mange har fått kunnskap om teknologi som var helt ukjent før.
Jeg tenker at jeg har et valg, det er jeg som bestemmer om det skal være negativt eller positivt.
Har pandemien tilført noe positivt for meg og min diabetes?
For meg har det vært positivt, selv om jeg skulle ønske hele pandemien hadde vært unngått. Men som når blodsukkeret er lavt og vi må få det opp, på samme måte har pandemien kommet, og jeg velger å gjøre noe positivt med det den har ført med seg av forandringer i mitt liv.
Jeg tenker at jeg har et valg, det er jeg som bestemmer om det skal være negativt eller positivt.
Mindre stress gjør at jeg lever bedre med min diabetes. Jeg har mer tid til å være hjemme, til trening og til å møte venner – selv om det bare er på skjerm. Jeg har funnet mer tid til å roe ned med lydbøker og ta nettkurs. Jeg gleder meg til å kunne delta på fysiske samlinger igjen. Enn så lenge må jeg avfinne meg med den situasjonen som er nå, og da velger jeg å lage meg glade dager.
Tidsklemma er i alle fall forbi!
Av: May Kværnstuen, Leder for Diabetesforbundet Viken
