Ingrid Anette Hoff Melkersen (39) fikk Morbus Crohn da hun var 15 år, og har hatt stomi nesten halve livet. På Instagram får du innblikk i opp- og nedturer i hverdagen hennes.
– Det er et stort mangfold av kropper der ute, og det er kjempeviktig at noen går foran og viser dem frem. Selv om jeg har kjent på at det har være tøft å stå frem og være brøytebilen som baner vei for de andre, har jeg likevel ikke angret på det, sier Ingrid Anette.
– Selv om mange kaller meg et forbilde, føler jeg meg ikke veldig sterk. Men om jeg kan bruke min situasjon til å hjelpe andre, gir det meg motivasjon til å takle hverdagen.
Ti tusen skritt
Det siste halvannet året har vært en ekstra tøff periode for Ingrid, det legger hun ikke skjul på. Etter at den yngste sønnen ble født i april 2020, lå hun på sykehuset frem til jul, og har fortsatt åpen buk som hun venter på operasjon for.
– Jeg har mange dager hvor jeg gråter, er lei meg og viser meg som sårbar, og jeg tror det er viktig å vise hele spekteret, sier hun.
– Men jeg får ikke noe mindre vondt om jeg bare ligger på sofaen, slutter å ta på fine klær og sminke, og spiser usunt hele dagen. Da kommer alle tankene om at det er så synd på meg. For meg er det viktig å holde meg i bevegelse. Etter at jeg fødte William og kom hjem fra sykehuset, bestemte jeg meg for at jeg skulle gå minst ti tusen skritt hver eneste dag. Og det har jeg klart.
Skal først over målstreken
– Jeg har prøvd å gi opp, vært langt nede og ikke orket å bevege meg. Men så skjønte jeg at det er ingen andre enn meg som kan gjøre jobben for å få meg opp igjen. Andre kan gå med meg og pushe meg, men det er til sist jeg som må løfte føttene og gå de skrittene. Og da kommer konkurranseinstinktet frem, for jeg vil alltid være først over målstreken.
Det er gjerne ektemannen Daniel som pusher henne opp og frem etter operasjoner. Han er den som vet aller best hvordan han skal tenne konkurranseinstinktet i henne.
– Det som provoserer meg aller mest er å få høre «det der klarer du nok ikke». For da skal jeg sørenmeg vise dem, da kan jeg klare alt.
Ikke alle er A4
Den største utfordringen hun møter på, er forståelse for hvor alvorlig Crohns sykdom egentlig er.
– Når folk ser at jeg har masse energi, klarer å trene på treningssenter, og er en person som elsker at det skjer ting rundt meg, er det vanskelig å skjønne at jeg også har en alvorlig grad av en kronisk sykdom. Samtidig vil man som kroniker bare passe inn i mengden og ikke være til bry. Det er lettere å ta på en maske og si at alt er greit, fremfor å vise frem sårbarheten. Men jeg skulle ønske samfunnet var mer åpent for at ikke alle er helt A4.
Samtidig er det viktig for henne å lage en hverdag hvor hun ikke trenger å snakke om sykdommen hele tiden.
– Ungene mine trenger å få høre noe annet enn at mamma har vondt hver dag. Vi er kanskje ikke familien som har reist verden rundt og vært på masse sydenferier, men det gjør at vi setter enda større pris på de små fine stundene i hverdagen. Her i huset kimser vi ikke av fredagstaco og filmkveld om alle i familien er friske, sier hun.
– Så lenge jeg har flokken min rundt meg og ungene har det bra, er det helt utrolig hva vi kan klare!
Av Ingrid Cammermeyer
