I 2020 ble det oppdaget rundt 13 prosent færre krefttilfeller enn året før. Lungekreft var en av disse kreftdiagnosene. Noen av symptomene på lungekreft, er de samme som ved covid-19, og det er viktig å gå til legen dersom man er i tvil.
– Langvarig hoste og slapphet, er symptomer på lungekreft, men også på covid-19. Våren 2020 var det mye fokus på korona, og pasienter med disse symptomene ble først utredet for dette. Mange pasienter kviet seg også for å komme til utredning, sier Åslaug Helland. Hun er overlege ved Radiumhospitalet, forskningsleder ved Kreftklinikken og professor ved Universitetet i Oslo.
– Nå vet vi heldigvis mer, det er økte testmuligheter og mer kunnskap om både sykdom og smitterisiko. Man er ikke til bry. Det er viktig å ta kontakt. Jeg håper også at de fleste kreftpasienter er fullvaksinerte, sier Helland.
Åslaug Helland
Overlege ved Radiumhospitalet, forskningsleder ved Kreftklinikken og professor ved Universitetet i Oslo
Covid-19 pandemien har hatt konsekvenser for kreftdiagnostikken i Norge. Les mer her!
Krever flest liv
Lungekreft er den kreftsykdommen som krever flest liv i verden. Over 3 300 nordmenn får lungekreft hvert år. Dødeligheten er høy. Når symptomene først oppstår, har som regel kreften kommet langt og spredt seg. Da er det ikke mulig å tilby en behandling som kan kurere kreftsykdommen, og det er livsforlengende behandling pasienten får tilbud om.
Dersom lungekreft oppdages før spredning er det behandling på markedet som kan gis med målsetting om å øke overlevelse, og pasienter kan bli kreftfrie. Derfor er det så viktig å ta symptomer på alvor.
Kommer pasienten til nytte
Helland er prosjektleder for den nasjonale studien IMPRESS-Norway. Målet med studien er å utvikle presisjonsmedisin innen kreftbehandling og kunne tilby målrettet behandling til flere norske kreftpasienter, blant annet pasienter med lungekreft.
– Det er kreftpasienter som har gått gjennom standard behandling, og som har kreft som ikke kan kureres som vil få tilbud om utvidet molekylær diagnostikk. Dersom man finner en genforandring som indikerer nytte av spesifikk behandling, vil pasienten bli vurdert for behandling i en klinisk studie, sier Helland.
Lever med kronisk lungekreft
Pål Hauge oppdaget at han hadde lungekreft høsten 2019. Da hadde han følt seg slapp og trøtt i flere måneder. Han var en tur hos legen og de mistenkte allergi. Det var først på en lengre flytur uken etter, han forstod at noe virkelig var galt.
– Jeg begynte å blø neseblod, og kjente et veldig press i bena. Da jeg var på oppsatt legetime to uker senere for å snakke mer om allergien, fortalte jeg om flyturen. Legen skjønte med en gang at det kunne være snakk om blodpropp. Senere den kvelden fikk jeg påvist blodpropp i lungene, og det viste seg at jeg hadde lungekreft med spredning grad 4, sier Hauge. Han beskriver det som en forferdelig beskjed å få.
– Man tror jo ikke at man har kreft. Det var veldig forvirrende. Jeg har aldri røyket og alltid spist sunt og vært aktiv hele livet. Det viser at kreft kan ramme alle, sier han.
Er positiv
Hauge begynte på førstelinjebehandling, som er standard cellegift. Etterpå gikk han over til immunterapi. Han fikk beskjed om at han ikke kom til å bli frisk, men at behandlingen ville være livsforlengende, eller kronisk.
– Nå har jeg levd med dette i over to år, og det er lenge med tanke på diverse statistikker. Det gir grunn til å være positiv, sier han.
– Gå til legen
Hauge er glad han gikk til legen da han følte seg dårlig, og oppfordrer alle på det sterkeste til heller å gå til legen en gang for mye enn en gang for lite.
– Jeg var jo skral tidlig på vårparten når jeg tenker meg om, men gjorde ikke noe med det. Det er bedre å gå for ofte, så får man heller føle seg som en lett hypokonder. Det er uansett bare noe man eventuelt føler selv. Legene tenker ikke sånn om deg uansett, sier han.
Undersøk symptomene ved korona – sørg for videre utredning av symptomer
Haseem Ashraf er førsteamanuensis ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag på Universitetet i Oslo, og overlege ved Bildediagnostikk avdeling på Akershus universitetssykehus. Ashraf har også en doktorgrad i screening for lungekreft. Han støtter Hauge, og understreker hvor viktig det er å gå til legen dersom man har symptomer på sykdom.
– Får man symptomer som nedsatt almenntilstand, kronisk hoste, blodig oppspytt og vekttap, er det viktig å oppsøke lege. Spesielt hvis man i tillegg røyker og har noen i familien som har hatt lungekreft, sier Ashraf.
– Hvis man har hatt korona tidligere, røyker og opplever at symptomene etter korona vedvarer, er det også viktig å gå til legen, og ikke bare tenke at dette er korona, sier han.
Forsker på CT-skanning av lungene
Ashraf har fått åtte millioner kroner til en pilotstudie for å se hvordan screening påvirker utviklingen av lungekreft i Norge. Ashraf forsker på CT-skanning av lungene til alle som har høy risiko for å få lungekreft. Han ønsker å finne ut om screening vil føre til at man oppdager lungekreft tidligere, slik at flere kan få helbredende behandling.
Anbefaler røykeslutt
– Selv om vi har fått screening på plass, og vi har masse moderne medisiner, er røykeslutt fortsatt det viktigste redskapet mot lungekreft. Å kutte røyken er ikke bare bra for lungene, det nedsetter også risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier Ashraf.
Kilde for opplysninger om forekomst: www.kreftregisteret.no
Av Marte Frimand
