Mange har nok gått til fastlegen og prøvd å snakke om overvekt, men blitt møtt med «det er bare å trene mer og spise mindre, så løser det seg».
Holdningen før har vært at det bare har vært å skjerpe seg.
– Teknisk sett er det så enkelt, men å gjennomføre det er mye vanskeligere, sier fastlege Carl Christian Tveit ved Herøya Legesenter.
– Vi vet fra forskningen at bare rundt ti prosent klarer seg selv når det kommer til vektnedgang. Når pasienten har blitt møtt med den holdningen én-to-tre ganger, blir terskelen høyere for å ta det opp med enda en ny fastlege.
Carl Christian Tveit
Fastlege ved Herøya Legesenter
Det viktigste steget er å spørre om hjelp
– Jeg sier til mine pasienter at de må ha stålkontroll hele tiden og man må alltid holde seg selv i nakken, sier Tveit.
– For kroppen vil tilbake til utgangspunktet. Å ta steget og spørre om hjelp er derfor det viktigste du kan gjøre selv. Legg fra deg den eventuelle skamfølelsen eller redselen, og ikke vær engstelig for å spørre om å få den hjelpen du trenger. Fedme er klassifisert som en kronisk sykdom, og det er ikke en enkel ting å komme til bunns i.
Åpen dialog
Det er viktig i forholdet mellom fastlege og pasient å ha en åpen dialog. Det er også viktig å få fokus på at det faktisk er en sykdom, og ikke noe pasienten bare har gjort mot selv, og er lat og slapp og sløv.
– De tilfellene tilhører faktisk sjeldenhetene, sier Tveit.
– For det er alltid mange ting i grunnen som har gjort at man har endt opp der man er, og når pasienter kvier seg for å ta det opp, blir det enda viktigere at fastlegen tør å kommunisere åpent og er flink til å spørre.
Det trengs mer kunnskap
Det enkleste er å ta opp temaet rundt vekt når det kommer en naturlig inngang til det. For eksempel når pasienter kommer med fedmerelaterte sykdommer, som nyoppstått diabetes, søvnapné eller høyt blodtrykk. Da burde hovedfokuset være på både vekten og problemene pasienten kommer for.
– Men mange fastleger har ikke særlig stor kunnskap når det kommer til vektnedgang og alle tilbudene som finnes. Da har de heller ikke særlig mye å stille opp med når pasientene spør, sier Tveit.
– Derfor er det viktig at denne kunnskapen økes. De fleste av mine pasienter vet at jeg har jobbet med dette tidligere, så sånn sett er det kanskje litt lavere terskel for å ta det opp med meg, og jeg får ofte spørsmål om det. Jeg er flink til å oppmuntre dem til å gå opp på vekten og konfrontere dem med at de veier det de veier, og at vi får øynene opp for at det kanskje er overvekten som ligger til bunns i noen av vondtene og eventuelt den dårlige søvnen de har. Det er det nok verken alle fastleger eller pasienter som gjør eller tenker over.
Regelmessig oppfølging
– Når jeg får inn pasienter med overvektsproblematikk, begynner vi alltid med å ta vekten. Så fortsetter vi med kostholdet og får dem til å registrere all maten de spiser for å se hvor de kan hente seg inn og hvordan vi kan jobbe videre. De får kostholdsplaner og jeg viser dem forskjellige apper, sier Tveit.
– Men det aller viktigste er nok regelmessig oppfølging. Den lille forpliktelsen om at de skal komme hit og gå på vekten hver eneste gang, uansett hvordan det har gått siden sist. Det hender jeg sender dem meldinger om jeg ser at de har avbestilt timen sin, for da regner jeg med at det er noe som har gått dårlig og at de ønsker en uke på å hente seg inn igjen.
Det første halve året settes det opp timer en gang i uken, mens noen av de pasientene Tveit har fulgt i tre år, kommer innom på oppfølgingssamtale hver andre til tredje måned. Dette krever tett oppfølging fra fastlegen, men etterhvert trenger man kanskje korte timer på fem-ti minutter.
– Det er lettere for pasienten når de holder på å sprekke at de vet at de snart har en legetime og at noen følger dem i denne kampen. Det hjelper mange med å holde seg der de skal være, sier Tveit.
Da er det mange som kaster inn årene, og så øker vekten. Men det er enda viktigere at de kommer til oppfølging når det stopper opp og at de fortsetter å stå i det.
Oppfølging når det stopper opp
– Jeg prøver å være åpen om hvor vanskelig det er, og å gi dem informasjonen de trenger. Det er viktig å vite at kroppen jobber imot dem, at de når platåer underveis der det stopper opp, men at det da er enda viktigere å ikke gi opp, sier Tveit.
– Det kan stå stille i flere uker og måneder. Da er det mange som kaster inn årene, og så øker vekten. Men det er enda viktigere at de kommer til oppfølging når det stopper opp og at de fortsetter å stå i det, for det er bare sånn de kan klare det, avslutter han.
Av Ingrid Cammermeyer
