Selv om vi vet mye om diabetes i dag, vet vi fortsatt ikke alle årsakene til at noen utvikler diabetes. Derfor er det vanskelig å gi skreddersydde medisiner til hver pasient. Nå skal forskere utvikle metoder som kan gi den enkelte unik behandling, det vi kaller presisjonsmedisin.
– Vi har god behandling mot diabetes i dag, og de fleste pasientene lever gode liv. Men det er likevel krevende for en del å hele tiden å holde oversikt over blodsukkeret og sette insulin, sier Pål Rasmus Njølstad, Instituttleder ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen.
– I tillegg varierer responsen på behandlingen og mange pasienter utvikler komplikasjoner. Diagnostikk og behandling kan bli enda bedre, og det skal vi bidra til, sier han videre.
Utvikler ny behandling
Njølstad forteller at det er gjort store fremskritt innen forskning på diabetes de siste årene. Det er blant annet oppdaget over 500 genvarianter som er forbundet med de vanlige diabetesformene, type 1 og type 2.
– Dagens klassifisering av diabetes er for grov, og grunnleggende mekanismer for sykdommen er bare delvis kjent. Fedme er et eksempel på en stor risikofaktor, men ikke alle diabetes-pasienter med fedme får høyt blodtrykk eller hjertesykdommer. Visjonen for det nye forskningssenteret (PRESIS-DIA) er å utvikle metodikk som kan gi den enkelte skreddersydd og unik behandling, sier han.
Diabetes kan ses på som mange ulike sykdommer med forskjellige årsaker og mekanismer, og disse er ulike gjennom livsløpet fra fosterlivet til død. Økt kunnskap om årsaker til diabetes, bedre klassifikasjon og innsikt i mekanismene for diabetesutvikling på ulike livsstadier, er sentralt for å kunne gi hver pasient den behandlingen han eller hun trenger.
Samler internasjonale eksperter
Ved det nye senteret, skal en gruppe på vel 30 forskere studere årsaker til utvikling av diabetes gjennom hele livsløpet. Data skal kobles til en rekke registre i Norge, som Dødsårsaksregisteret, Reseptregisteret, Kreftregisteret, Trygderegisteret og Pasientregisteret.
Eksperter innen klinisk medisin, genetikk, cellebiologi og bioinformatikk samles for å gjennomføre tre ulike forskningsprogrammer. Senteret involverer anerkjente fagmiljøer i Norden, Tyskland, Sveits, Storbritannia og USA i sin forskning.
Er stolte av forskningsmiljøet i Bergen
PRESIS-DIA blir lokalisert i et felles laboratorium i den nye Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.
– Vi er glade for å kunne være vertskap for det nye senteret, og takknemlige for bidraget fra Trond Mohn stiftelse som gjør denne satsningen mulig, sier administrerende direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen.
Også Margareth Hagen, rektor ved UiB, har sterk tro på diabetes-forskerne.
– Vi er stolte over at vi i Bergen har klart å tiltrekke og bygge internasjonalt fremragende kompetanse på dette fagområdet, og ser frem til å følge utvikling og resultater av den forskningen de nå skal i gang med. Dette er nok et skritt i posisjoneringen av miljøer i Bergen som ledende innen presisjonsmedisin, sier hun.
Støtter fremragende forskning
Trond Mohn stiftelse har siden starten i 2004 gitt støtte til nærmere 200 forskningsprosjekter med til sammen mer enn 1,6 milliarder kroner.
– I Bergen er det over mange år bygget et forskningsmiljø innen diabetes som internasjonalt holder et svært høyt nivå. Trond Mohn stiftelse har bragt inn noen av de beste forskerne i verden i evalueringen av denne satsingen. Konklusjonen er at miljøet i Bergen har unike ressurser og forutsetninger for å utvikle presisjonsdiagnostisering og -behandling videre til gagn for en stor gruppe pasienter. Dette er en stor og viktig satsing for stiftelsen som vi ser frem til å følge i årene som kommer, sier Sveinung Hole, daglig leder i stiftelsen.
Senter for Diabetesforskning
Mohn Forskningssenter for diabetes presisjonsmedisin (PRESIS-DIA) er et tverrfaglig forskningssenter som integrerer klinisk forskning med genetiske storskala-analyser og studier i ulike celle- og musemodeller.
Trond Mohn stiftelse går sammen med Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus om finansiering med i alt 52 millioner kroner de neste fem årene.
Hovedmålet er å utvikle nye diagnostiske verktøy som kan testes i populasjonsbaserte registre og biobanker, og videre til klinisk praksis, slik at diabetesbehandling kan skreddersys på individnivå.
Av Marte Frimand
