Ny forskning viser at man oppnår bedre resultat ved å skreddersy behandlingen for pasienter med revmatiske leddsykdommer.
De fleste revmatiske leddsykdommer er kroniske, og medfører stivhet og smerter eller hevelse i ledd eller rygg.
– Inflammatoriske, revmatiske leddsykdommer skyldes at immunapparatet vender seg mot kroppen og lager sykdom, såkalt autoimmun sykdom. Immuncellene aktiveres og strømmer til leddene og gir betennelse, sier Silje Watterdal Syversen, forbundsleder for Norsk revmatologisk forening, og overlege og forsker ved klinikk for revmatologi og forskning ved Diakonhjemmet sykehus.
Silje Watterdal Syversen
MD PhD ved Division of Rheumatology and Research,
Diakonhjemmet Hospital, og Forbundsleder hos Norsk revmatologisk forening
De vanligste revmatiske leddsykdommene er leddgikt (revmatoid artritt), spondylartritt og psoriasisartritt.
Immundempende medisiner
For å behandle revmatiske leddsykdommer brukes immundempende medisiner. Ulempen med denne type medisin er at man da demper hele immunapparatet, ikke bare immuncellene i leddene.
– Man får en liten brems på immunapparatetsom gjør at man blir mer utsatt for alvorlige infeksjoner og får dårligere vaksineeffekt, sier Syversen.
Et svekket immunforsvar kan gjøre at man blir hardere rammet dersom man får for eksempel lungebetennelse eller koronainfeksjon. Det er derfor viktig at man bruker medikamentene riktig.
– To store norske studier har nylig undersøkt hvordan man kan tilpasse behandlingen. Vi ønsker å unngå at man gir samme dose til alle gjennom mange år, uten at man tenker på at man kanskje bør ha litt mer i noen perioder og litt mindre i andre, sier Syversen.
Ulikt opptak
To tilsynelatende like personer som får samme dose, kan ha svært ulikt opptak av medisinen.
– Det viser seg at selv folk med ganske lik vekt, rase og kjønn, bryter ned medikamenterveldigforskjellig. Noen vil få en veldig høy konsentrasjon av medisin, mens andre vil få veldig lite, selv om de setter akkurat samme dose, sier Syversen.
Kroppen kan dessuten danne antistoffer mot medisinene slik at de ikke virker lenger. Da kan man ha en dyr medisin som man ikke har noen effekt av, fordi den brytes ned av motstoffene.
– Det kan man fange opp hvis man måler serumskonsentrasjonen, og ser at du ikke har mer legemidler i blodet. Du kan også måle antistoffene og bytte til et annet medikament som har nesten samme virkning, men som ser litt annerledes ut, og som antistoffene ikke vil kjenne igjen.
– Ved å måle hvor mye medikament folk har i blodet, kan vi dosere medikamentet individuelt, sier Syversen.
Dette gjøres ved terapeutisk legemiddelmonitorering. Norge er langt fremme på å måle serumkonsentrasjoner av legemiddel, og dosere opp og ned basert på om du ligger høyt eller lavt i blodnivåer.
Skreddersydde behandlingsopplegg
I Norge har det vært flere store studier på det med behandlingsstrategier de siste årene. Disse har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
– Fremover planlegges tettere samarbeid med forskere innenfor såkalte basalfag. Det finnes i dag mange medikamenter på markedet som blokkerer ulike resepter på de hvite blodcellene. Det forskerne nå ønsker å finne ut, er hvilke pasientersom skal ha hvilke medikamenter, og på hvilket stadium i sykdommen.
En mer persontilpasset behandling vil gjøre at pasientene slipper å prøve og feile så mye med medikamenter. Dessuten er det viktig med riktig dose slik at man bremser sykdommen, uten at immunforsvaret settes helt ut av spill.
– Vi har sett hvor viktig det er å få pasientene friske fort slik at sykdommen ikke setter seg i kroppen. Behandlingen av revmatiske sykdommer er blitt veldig mye bedre. I dag holder de aller fleste seg i arbeid, både takket være at det har kommet veldig mange medikamenter på markedet, og fordi vi har fått mer kunnskap om hvordan vi riktig skal bruke medikamentene, avslutter Syversen.
Av Sissel Nilsen
