Det er godt kjent at en av hovedårsakene til sykefravær er lettere psykiske lidelser. Det er også godt kjent at å være en del av arbeidslivet er bra for helsen.
Det står en representant fra industrien på talerstolen i Folkets hus i Oslo. Det er LO-kongress. Tempo er høyt og innleggene mange, men noen skiller seg ut. Noen griper salen, rører noe ved deg og skaper engasjement. Som dette innlegget. Om machokultur i mannsdominert industri, hvor det også finnes ansatte som sliter. Som kan ha tunge perioder, som kan slite med angst, som ikke finner en annen vei ut av problemene sine enn å ville ende det hele. Og fra talerstolen blir det fortalt om mangel på åpenhet om mental helse. Om at mental helse ikke har en plass i arbeidsmiljøarbeid. At man ikke vet hvordan man skal snakke om det i gruppa. At man ikke vet hvordan man skal snakke om det på tomannshånd.
En hovedårsak til sykefravær
I 2019 oppga 22 prosent av de sysselsatte i Norge at de hadde opplevd psykiske plager den siste måneden. 11 prosent oppga at de hadde opplevd arbeidsrelaterte psykiske plager. 9 prosent oppga betydelige psykiske plager, mens 22 prosent oppga at de følte seg psykisk utmattet etter arbeid. Samtlige funn hadde steget de siste årene.
Det er godt kjent at en av hovedårsakene til sykefravær er lettere psykiske lidelser. Det er også godt kjent at å være en del av arbeidslivet er bra for helsen. Arbeid påvirker ikke bare arbeidsrelaterte plager, men også generell helse. Dette burde motivere virksomheter til å prioritere arbeidsmiljøarbeid. Å være så dreven i eget forebyggende arbeidsmiljøarbeid at ansatte ikke skades. Ikke bare fysisk, men også psykisk. At ansatte er en del av en kultur der man ikke kvier seg for å snakke om mentale utfordringer, men hvor man tvert imot kan finne støtte. At man kan bidra til at personer med betydelige psykiske plager også kan være en del av arbeidslivet.
Krever god opplæring
Det krever vilje. Og det krever kunnskap. Å jobbe godt og systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet betyr å jobbe godt og systematisk med det organisatoriske arbeidsmiljøet. Som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) påpeker: «Det organisatoriske arbeidsmiljøet setter rammene for hvorvidt psykososiale utfordringer kan oppstå og utvikle seg». Og partene i arbeidslivet har gjennom IA-avtalen satset på forebyggende organisatorisk arbeidsmiljøarbeid. Mantraet er at arbeidsmiljø handler om arbeidet – om hvordan det organiseres, planlegges og gjennomføres. Arbeidsmiljøet innehar både risikoforhold og beskyttende forhold. Man må kjenne til begge. Og vite hvordan pakke opp og snakke om vanskelige og til dels tabubelagte forhold.
Det krever god opplæring, av seriøse opplæringsaktører. Og lovreguleringen av det psykososiale arbeidsmiljø må bli mer pedagogisk. Det må bli mer forståelig for dem som skal jobbe med dette, uansett bransje og størrelse på virksomhet. Ledere, tillitsvalgte og verneombud må kunne oppleve det som nyttig å slå opp i lovverket når de ønsker å jobbe for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Brannslukkingsarbeid
Ofte er arbeid med psykososialt arbeidsmiljø brannslukkingsarbeid. Man blir opptatt av det når man står i en vanskelig situasjon. Riktignok må man ha kunnskap om håndtering av brannene, for de kommer. Men ikke bare det. Ifølge Stami kan en fjerdedel av de psykiske plagene de sysselsatte opplever tilskrives arbeidsmiljøfaktorer. Så da må man kunne sitt mantra, det handler om å jobbe systematisk. Det handler om å jobbe med organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet. Også med tanke på mentale helseutfall. Og det handler å om å legge til rette for at man kan prate sammen, også om det vanskelige i livet.
Tekst: Steinar Krogstad, LOs andre nest leder
