Sykehusene er bedt om å innføre «rimeligere, men faglige likeverdige legemidler». I praksis opplever svært mange brått å bli byttet bort fra medisinen som hjelper dem, uten medvirkning og uten å bli hørt.
Spafo Norge har utført en spørreundersøkelse med støtte fra UCB Pharma for å kartlegge hvor utbredt denne praksisen er blant våre medlemmer. Vi opplever at mange blir byttet fra sine medisiner uten medvirkning i beslutningen. Dette er ofte medisiner som i utgangspunktet fungerer bra, men som likevel blir byttet, ofte flere ganger. I tillegg til at nye medisiner kan gjøre pasientene dårligere, kan de slutte å virke hvis de blir byttet mange nok ganger.
Oppsiktsvekkende resultater
Vi ønsket å avdekke hvor utbredt denne praksisen er, og i hvor stor grad medlemmene våre var involverte i beslutningen om å bytte medisiner. Resultatene fra undersøkelsen viste at nesten ingen hadde bedt om at medisinen skulle byttes. Halvparten av respondentene gikk på en medisin som hadde god effekt da de måtte bytte. Hele 75 prosent av respondentene måtte bytte medisiner, der 88 prosent av disse ikke hadde bedt om dette. De følte de ikke hadde blitt hørt i møtet med sin lege, og nesten halvparten hadde bedt om å bli byttet tilbake til sin opprinnelige medisin. Halvparten av de som ønsket å bytte tilbake fikk ikke ønsket sitt oppfylt.
Pasientenes helsetjeneste?
Regjeringen har en overordnet ambisjon om å skape pasientens helsetjeneste. Dette betyr i praksis at pasienten skal medvirke når det gjelder valg av behandling. Målet er en likeverdig helsetjeneste der pasienten er en likeverdig partner. Pasientene skal involveres i beslutningsprosesser gjennom samvalg, så de sikres reell innflytelse – ingen avgjørelser skal tas om pasienten uten at pasienten tas med på råd. Funnene i spørreundersøkelsen viser at denne praksisen av medisinsk bytte er direkte motstridende med ambisjonen om pasientens helsetjeneste.
Erfaring
Et medlem av Spafo Norge forteller at hun har levd med Ankyloserende spondylitt i over 20 år. Hun prøvde mange medisiner før hun fant en som faktisk fungerte bra for henne, og siden hun har en fulltidsstilling som lærer er det viktig å gå på en medisin som gjør at kroppen fungerer som den skal i hverdagen. En dag hun skulle hente ut medisinen på apoteket hadde den blitt byttet til en biotilsvarende variant, uten at dette var avklart med henne på forhånd. Kort tid etter at hun begynte på den nye medisinen ble hun merkbart dårligere og måtte sykemeldes i en periode.
Siden medisinen hun i utgangspunktet gikk på fungerte så bra for henne ønsker hun å bytte tilbake til den, men det får hun ikke da dette er en dyrere medisin enn den hun går på nå. Hun har hørt at andre pasienter ved andre sykehus har fått lov til å bytte tilbake, så her er det store variasjoner.
Bytting er ikke problemet
Undersøkelsen beskriver hvordan en svært stor pasientgruppe har det. Én million nordmenn lever med revmatiske sykdommer. Det tar i gjennomsnitt 10-12 år å få en spondyloartrittdiagnose i Norge (1). Da har man allerede gått lenge med smerter og er sjeleglad for å ha funnet en medisin som gjør at man kan fungere bra i jobb, familieliv og studier.
Bytte av legemidler til generiske eller biotilsvarende medisiner er ikke problematisk i seg selv, så lenge medisinene som forskrives gir effektiv behandling av den enkelte pasienten. Riktige medisiner og riktig behandling betyr bokstavelig talt alt for pasientene. Mange har gått gjennom år med prøving og feiling før de endelig finner det som fungerer for dem. Samfunnet har lite å tjene på at folk skal bytte til noe som gjør dem verre og gir pasienter nedsatt livskvalitet. Vi er nødt til å sørge for at vi setter pasientenes beste først. Lavere pris må ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten.
– Hvis man først er godt ivaretatt og mestrer livet sitt, hvorfor skal man rokke ved det? spør Lillann Wermskog, leder i Spafo Norge.
Referanse 1: Hvorfor er Norge dårligst på å sette diagnose? (spondylitten.no)
Tekst: Lise Mette Eidet
