Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å hjelpe pasienter som trenger ortopediske hjelpemidler på en best mulig måte.
Enkelte sykdommer eller skader kan medføre funksjonsnedsettelse. Du kan for eksempel få problemer med å gå eller å bruke en arm. For å redusere funksjonsnedsettelsen, kan det bli aktuelt med et ortopedisk hjelpemiddel. Da trenger du hjelp av en ortopediingeniør.
– En ortopediingeniør er en yrkesgruppe hvor vi tar mål, tilpasser og leverer ut ortopediske hjelpemidler. Det er hjelpemidler som folk har på seg for å avhjelpe en funksjonsnedsettelse i daglige aktiviteter, sier Ninnis Thorkildsen, ortopediingeniør og leder av faggruppa i NITO ortopedi.
Ulike ortopediske hjelpemidler
Mens ortopeder er leger med spesialisering innen ortopedi, altså kirurger, er ortopediingeniører helsepersonell spesialisert på ortopediske hjelpemidler. Proteser, ortoser eller ortopedisk fottøy.
– Proteser er noe som skal erstatte en kroppsdel, mens ortopedisk fottøy skal gi trykkavlastning eller korrigere feilstilling i føttene. Ortoser skal være utenpå kroppen og jobbe over et eller flere ledd. Det skal støtte opp eller forhindre feilstilling. Dette kan være alt fra korsett til lange skinner til bena, sier Thorkildsen.
Som ortopediingeniør jobber hun med pasientgrupper i alle aldre og med ulike funksjonsnedsettelser. Disse kan være forårsaket av en skade eller en sykdom, for eksempel cerebral parese, diabetes eller nevrologiske lidelser.
Tverrfaglig samarbeid
Ofte sitter ortopediingeniører i tverrfaglige team som skal vurdere om det vil være hensiktsmessig med for eksempel en ortose. Hva slags helsepersonell som sitter i slike team, avhenger av hvilke kompetanser man trenger. Dette samarbeidet er viktig både for å oppnå best mulig resultat og gjøre prosessen enklere for pasienten.
– Utveksling av kunnskap gjør at pasienten slipper å videreformidle, og det blir færre timeavtaler, sier Thorkildsen.
Kommer nært innpå folk
De ortopediske hjelpemidlene blir laget i tett samarbeid med pasient og ortopeditekniker.
– Jeg tar mål av pasienten og lager en modell. Deretter er det en ortopeditekniker som lager selve hjelpemiddelet. Når jeg får produktet tilbake, tar jeg siste finish og tilpasning på pasienten.
Og hun fortsetter å ha jevnlig kontakt med pasienten for å følge opp og foreta eventuelle justeringer.
– Man er helt avhengig av god tilbakemelding for å sikre at hjelpemiddelet fungerer optimalt. Dette er ikke hjelpemidler du setter på pasienten, og aldri ser igjen. Det skal kunne fungere for pasienten i deres hverdag, sier hun.
Ettersom du kommer tett innpå pasientene, blir du veldig godt kjent med de.
– Jo mer jeg vet om pasientene og hva som er viktig for dem, jo bedre vil jeg kunne forstå hva de har behov for. Og det behovet er veldig individuelt, avslutter Thorkildsen.
NITO ortopedi er et nettverk for ortopediingeniører.
For å bli ortopediingeniør kreves en treårig bachelorgrad i ortopediingeniørfag, etterfulgt to års turnustjeneste.
I Norge dekker Nav alle utgifter til proteser og ortoser. På fotsenger og ortopediske sko er det en egenandel, men Nav dekker alle utgifter utover det.
Av Sissel Nilsen
