Som fagdirektoratet for likestilling og ikke-diskriminering, har Bufdir opparbeidet et kunnskapsgrunnlag om ulike minoriteter sine levekår, inkludert psykiske helse. Denne kunnskapen ligger tilgjengelig på Bufdirs nettsider. Den kan være nyttig for kommuner, arbeidsplasser og andre som jobber med psykisk helse.
– Forskning og kunnskapsutvikling er sentrale virkemiddel i likestillingspolitikken. Et godt kunnskapsgrunnlag om ulike minoriteter sine levekår og livssituasjoner er nødvendig for å kunne utforme og iverksette gode likestillingstiltak, sier Anna Bjørshol. Hun er avdelingsdirektør, likestilling og universell utforming ved Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Jobber for å øke kunnskapen om minoriteters levekår
På nettsidene til Bufdir kan en finne statistikk og forskning om ulike aspekter ved helse, levekår og livskvalitet til blant annet skeive, samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn.
– Vi i Bufdir er oppdragsgiver for mange ulike forskningsprosjekter som setter søkelyset på minoriteters helse. Sammen med annen tilgjengelig kunnskap om tematikken, gir disse prosjektene oss viktige føringer for hvordan vi jobber for å styrke ulike gruppers livskvalitet, sier Bjørshol.
Psykisk helse blant innvandrere og skeive
SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2021 viser at det er små forskjeller i tilfredshet med egen psykisk helse blant innvandrere og befolkningen generelt. Samtidig oppgir en større andel innvandrere å ha psykiske plager sammenlignet med befolkningen ellers.
– Videre viser levekårsundersøkelsen Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår fra 2020 at lhbt-personer er mer utsatt for symptomer på angst og depresjon, og er mindre fornøyd med den psykiske helsen sin, enn heterofile og cispersoner. Dette samsvarer med resultatene fra SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2021. Dette er bekymringsverdige funn. Samtidig er det viktig å påpeke at utsatthet for psykiske helsevansker varierer mellom ulike grupper som faller innunder lhbt-paraplyen, sier Bjørshol.
Skal undersøke erfaringer med minoritetsstress
Bufdir ønsker å få mer kunnskap om erfaringer med minoritetsstress i Norge, og har lyst ut et forskningsprosjekt om denne tematikken.
– Dette er et viktig prosjekt fordi vi vet at minoriteter i Norge opplever stigma, trakassering, diskriminering og hatefulle ytringer i større grad enn majoritetsbefolkningen. Forskning viser at slike opplevelser kan ha en rekke alvorlige konsekvenser for enkeltindividet, befolkningsgrupper og for samfunnet i sin helhet, sier Bjørshol, og fortsetter;
– Eksempelvis kan det å bli utsatt for diskriminering eller hatefulle ytringer resultere i at personer med minoritetstilhørighet kjenner på det vi kaller minoritetsstress i sin hverdag, som igjen kan føre til psykisk ubehag, depresjon eller tilbaketrekking fra offentlige rom. Noen blir også redde for å ytre seg.
Med prosjektet ønsker Bufdir å styrke direktoratets eksisterende kunnskapsgrunnlag om tematikken, inkludert kunnskap om hvorfor og på hvilken måte minoriteter i Norge kjenner på minoritetsstress, og hva som er konsekvensene av dette i folk sine hverdager.
Likestillingsarbeid i kommuner og i arbeidslivet
Bjørshol håper mange tar i bruk kunnskapen som Bufdir både innhenter og formidler. Denne kunnskapen ligger lett tilgjengelig på Bufdir sine nettsider.
– Det er viktig for oss å formidle kunnskapen vi sitter på, slik at den blir tatt i bruk, for eksempel av kommuner og arbeidsplasser. Stadig flere jobber aktivt med likestilling i sine virksomheter, og vi håper at kunnskapen som vi innhenter kan brukes i dette arbeidet, sier Bjørshol.
Bufdir
Bufdir jobber med å hindre diskriminering og bidra til likestilling på områdene kjønn, funksjonsnedsettelser, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnskarakteristika og kjønnsuttrykk, samt etnisitet, religion og livssyn.
Bufdir rapporterer til Kultur- og likestillingsdepartementet.
