Elisabeth Thommesen har brystkreft med spredning. Det har ikke hindret henne i å ha et aktivt liv. Sommeren 2021 gikk hun Norge på tvers. Slettes ikke verst for en person i aktiv kreftbehandling.
Det var i 2018 at Elisabeth kjente en klump i brystet. Da var hun 38 år. Hun gikk til fastlegen, men fikk beskjed om at det ikke kunne være kreft, for hun var for ung. Men klumpen vokste, og Elisabeth gikk tilbake til legen flere ganger. Hun ønsket mammografi, men det fikk hun ikke. Etter ett år, fikk hun påvist brystkreft. Da hadde den allerede spredd seg til leveren.
– Jeg skulle ønske den hadde blitt oppdaget før. Da hadde jeg vært frisk i dag, sier Elisabeth litt ettertenksomt, før hun skynder seg å legge til:
– Men sånn går det ikke an å tenke. Dette er livet mitt nå, og det skal jeg leve så godt jeg kan.
Sorterer tankene på tur
Elisabeth beskriver seg som en positiv person. En som alltid ser lyst på livet og som finner løsninger på det som er vanskelig. Hun har valgt å fortsette i jobben som saksbehandler hos Bane NOR, og sier at hun føler seg heldig.
– Jeg kan ikke bare sitte og tenke på at jeg er kreftpasient. Jeg har et bra liv, og er i god fysisk form, selv om jeg ikke er i like god form som før, sier hun.
Hun går mye på tur, og sommeren 2021, gikk hun Norge på tvers. Hun forteller at hun sorterer tankene når hun går tur.
– Det er klart at det er mye å tenke på. Jeg har ikke fått noe tilbud om psykisk helsehjelp, selv om jeg kanskje burde hatt det. Kommer det vonde tanker og følelser, lar jeg det bare komme, og så lar jeg det gå, sier hun.
Leieboeren Freddy
Elisabeth har valgt å være åpen om sykdommen. Hun snakker om den som om hun skal kjøpe brød på butikken. Likevel var det en vanskelig ting å fortelle til venner og familie. Det verste var å fortelle datteren at hun var syk.
– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle ha humor rundt dette. Jeg har for eksempel kalt kreftsvulsten for Freddy etter Freddy Krueger fra skrekkfilmene. Han er leieboeren min som ikke betaler leie og som prøver å rasere hele kåken. Det er lettere å si Freddy enn kreft, ler hun.
Én av elleve kvinner får brystkreft [1]
Hans Petter Eikesdal er avdelingsdirektør og avdelingsoverlege ved Kreftavdelingen, Haukeland universitetssjukehus. Han har jobbet med brystkreft som behandler og forsker i mange år. Eikesdal forteller at brystkreft er den vanligste krefttypen blant kvinner. Hver ellevte norske kvinne vil få brystkreft i løpet av livet. Utgangspunktet er heldigvis bra, over 90 prosent blir kurert for sykdommen. [1]
– Brystkreft er en sykdom som har god prognose i den vestlige verden. Det handler først og fremst om at vi har god folkeopplysning. Kvinner vet at de skal ta kontakt med lege dersom de kjenner en kul i brystet, og de vet at det er viktig å komme i gang med behandling tidlig. Vi har også et mammografiprogram som gjør at vi oppdager brystkreftsykdommen tidlig, sier han.
Kul i brystet er et vanlig symptom ved brystkreft. Andre symptomer er sår på brystet, forandringer i huden på brystet, som appelsinhud eller inndragning av huden, og forandringer i brystvorten, som at den blir inndratt.
Hans Petter Eikesdal
Avdelingsdirektør og avdelingsoverlege ved Kreftavdelingen, Haukeland universitetssjukehus
Sjelden spredning
Heldigvis er det sjelden at brystkreftsykdommen har spredt seg når den blir oppdaget. Det gjelder kun tre-fire prosent. [1] Det er fordi de fleste tilfellene blir oppdaget tidlig.
– Noen kan ha spredning til lymfekjertlene i armhulen eller halsen når brystkreften blir oppdaget for første gang. Da kan man operere, og pasienten kan bli kurert. Dersom kreften har spredd seg til andre organer, er man i stadium fire, og man har en sykdom man per i dag ikke blir frisk av, sier overlegen.
Brystkreftpasienter med spredning lever i gjennomsnitt i fem-seks år med sykdommen. [1]
Målrettet behandling
Brystkreft deles inn i tre hovedtyper: hormonfølsom brystkreft, HER2-positiv brystkreft og trippel negativ brystkreft. HER2-positiv og trippel negativ brystkreft har høyere risiko for spredning. Sykdommen behandles etter type, med hormonblokkerende behandling, HER2-rettet behandling, kirurgi, cellegift, stråling og immunterapi. Ved brystkreft uten spredning, er kirurgi hovedbehandlingen.
– Tidligere hadde man som utgangspunkt at man måtte slå ned kreftsykdom med spredning først med cellegift. I dag utsetter vi tiden før vi starter med cellegift og bruker heller mer målrettet behandling som gir mindre bivirkninger, sier Eikesdal.
Brystkreft er en sykdom som har god prognose i den vestlige verden. Det handler først og fremst om at vi har god folkeopplysning.
Hans Petter Eikesdal
Kan leve med god livskvalitet
De siste årene har det kommet en rekke mer målrettede behandlinger som en typisk legger oppå den andre behandlingen.
– En av de mest lovende er en antistoffbehandling der vi har et søkemolekyl som søker seg frem til kreftcellen og fester seg på den. Så slipper den løs cellegift som er festet på søkemolekylet. Da får vi en målrettet cellegiftbehandling som kun treffer på kreftcellene, sier Eikesdal.
– Ved brystkreft med spredning, kan man også gi strålebehandling for å lindre smertefulle svulster. I tillegg har vi god støttende behandling mot kvalme og smerter. Det gjør at det er mulig å leve med en brystkreftsykdom med spredning med rimelig god livskvalitet, selv om man får aktiv kreftbehandling, sier han.
[1] www.kreftregistreret.do
DSNDBRC/23/0006
