De siste tiårenes utrolige utvikling innen teknologi, med påfølgende økt biologisk forståelse av sykdomsutvikling, har bidratt til at persontilpasset medisin, også kjent som presisjonsmedisin, i stadig større grad er blitt en realitet i helsetjenesten.
Ved å frembringe betydelig mer biologisk kunnskap om individet, øker mulighetene for mer individtilpasset diagnostikk og behandling. Presisjonsmedisin er nå aktuelt innenfor mange fagfelt i helsetjenesten. Diagnostiske fagområder som radiologi, patologi, mikrobiologi og genetikk, har lenge opplevd dette som en fundamental endring. Dette har særlig åpnet nye dører for behandling av en del pasienter med visse typer infeksjonssykdommer, sjeldne sykdommer og kreftformer som har hatt få behandlingsmuligheter. Samlet erfarer vi at mange fagområder nå får behov for mer detaljert kartlegging ved sykdomsutredning, og at behandlingsforløpene blir mer komplekse.
Hege Russnes
Professor, overlege i patologi og forskningsgruppeleder (Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus). Leder for Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin (NorPreM).
Komplekst og kostnadskrevende
Det vokser nå frem nye, spesialiserte fagdisipliner, som for eksempel teranostikk og molekylærpatologi, men endringer skjer i hovedsak innenfor eksisterende fagområder. Uansett fagområde møter man de samme hovedelementene som må være på plass i helsetjenesten for implementering; tilgang til ny teknologi, kompetanse, infrastruktur og forskning.
Innføring av ny teknologi og nye instrumenter er komplekst og kostnadskrevende. Det fordrer kompetent personell, støttestrukturer og systematisk vedlikehold. Det å utføre kompliserte prosedyrer krever opplæring og erfaring. Videre krever avanserte analyser som skal brukes som beslutningsstøtte for individtilpasset behandling, tolkning av data i tverrfaglige samarbeid. Helseforetakene må derfor legge til rette for bedre infrastruktur, tilpassede lokaler, møtestrukturer, effektive samhandlingsverktøy og IT-systemer. Storskaladata er et vesentlig element i presisjonsmedisinen, og det må sikres gode IT-systemer, tilstrekkelig regnekraft og nasjonale løsninger for datadeling. Tilgang til ny behandling forutsetter også kliniske studier og gode samarbeidsmodeller mellom industri og helsetjeneste. Kost-nytteverdi må adresseres om tjenestene skal kunne innføres i det offentlige helsetilbudet. Og ikke minst; medisinsk fagkunnskap er ikke statisk – langsiktig kompetansebygging er en helt nødvendig aktivitet for å iverksette nye helsetjenester.
Nødvendig med samarbeid
Det å tilrettelegge for implementering av presisjonsmedisin, krever at man jobber på tvers av tradisjonelle fag- og organisasjonsstrukturer. Forskning, diagnostikk og pasientbehandling må samarbeide tett om man skal lykkes. Forskning er helt avgjørende for å kunne identifisere «neste generasjons»-diagnostikk og -behandling, og kliniske studier er nødvendige for å frembringe og omsette ny kunnskap (fra forskning) til endret pasientbehandling. Presisjonsmedisin innebærer at man bruker avansert diagnostikk for å forstå hvordan sykdommen til hver enkelt pasient arter seg og tilpasser behandlingen. Det gir kunnskap om effekt, men kun på små grupper pasienter. Internasjonalt samarbeid er derfor nødvendig for å oppnå resultater som gjør at vi kan avgjøre om en individtilpasset behandling faktisk virker.
Slike samarbeid gir også de norske fagmiljøene raskere tilgang til det nyeste innen teknologi og behandling. Klinisk forskning må integreres tettere inn i helsetjenesten, i tråd med den nasjonale handlingsplan for kliniske studier. Relevant kompetanse må stadig fornyes og deles. Sist, men ikke minst, må man kunne fordele oppgaver og sikre samhandling mellom helseforetak slik at norsk spesialisthelsetjeneste kan gi pasienter best mulig diagnostikk- og behandlingsmulighet uavhengig av bosted. Sentralt i dette er det å etablere og videreutvikle nasjonale, tverrfaglige nettverk med klare formål – noe man allerede er godt i gang med innenfor spesialisthelsetjenesten.
De nasjonale helsemyndighetene har lansert revidert nasjonal strategi for persontilpasset medisin, og det blir spesielt viktig fremover å avklare hva det må satses på i helsetjenesten for at Norge skal lykkes med å oppfylle regjeringens visjon og pasientenes forventinger.
Av Hege Russnes, professor, overlege i patologi og forskningsgruppeleder (Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus). Leder for Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin (NorPreM).
