Behandlingen av akutt myelogen leukemi har nesten stått stille de siste 40 årene. Men nå har det kommet en godkjent målrettet behandling. I fremtiden kan det komme enda flere medisiner som vil gjøre stor forskjell.
Akutt myelogen leukemi (AML) er en type blodkreft. AML er den vanligste formen for akutt leukemi hos voksne og utgjør omtrent 80-85 prosent av akutte leukemier. Ved AML vokser og deler de umodne blodcellene, såkalte myeloblaster, i benmargen seg uhemmet. Denne veksten fortrenger produksjonen av røde og hvite blodlegemer, og blodplater.
Torill Beatrice Paoli er medlem i hovedstyret i Blodkreftforeningen. Hun fikk AML i februar i 2017.
– Selv om jeg hadde en alvorlig sykdom, følte jeg meg aldri veldig syk. Jeg har alltid vært i god form, og følte meg bare litt tungpustet. Jeg trodde at jeg kanskje hadde kyssesyken, sier hun, og legger til at det var først da hun begynte med cellegift at hun ble skikkelig syk.
– Jeg måtte gjennom to cellegiftkurer. Jeg ble veldig dårlig etter disse kurene. Immunforsvaret er jo på null, og jeg fikk mye infeksjoner, sier Paoli. Hun måtte også ha en stamcelletransplantasjon.
En lang vei tilbake
I dag er Paoli kreftfri, og har det etter forutsetningene fint. Likevel har det vært en lang vei. Det er først nå hun føler at formen begynner å stabilisere seg.
– Da jeg gikk ut av sykehuset etter cellegiftkurer og transplantasjonen i 2017, klarte jeg nesten ikke gå opp trappen hjemme. Man kan ikke bare hoppe tilbake inn i livet slik det var før man ble syk. Man må omstille seg og være klar over at det gjerne tar flere år å komme seg igjen. Det tar det tid å forstå og akseptere, sier hun.
Nye, spennende fremskritt
– Utviklingen har så godt som stått stille i 40 år, sier Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved Seksjon for blodsykdommer ved Haukeland universitetssykehus.
– Men fra 2017 og frem til i dag, har vi fått en hel rekke nye molekyler som vi nå må lære oss å bruke. Dette er presisjonsmedisiner som kommer på toppen av den behandlingen som allerede gis, sier han, og legger til at han i fremtiden tror disse medisinene kan gjøre en stor forskjell.
Bjørn Tore Gjertsen
Overlege ved seksjon for blodsykdommer ved Haukeland universitetssykehus
– I dag kan medisinene brukes av rundt halvparten av pasientene med AML. Med nye medisiner i fremtiden, kan dette gjelde nesten alle. Jeg tror de nye medisinene også kan utfordre bruken av intensiv cellegift og transplantasjon i fremtiden. Allerede nå kan de nye medisinene redusere risikoen for tilbakefall etter beinmargstransplantasjon, sier han videre.
Ny målrettet behandling
Dette gjelder spesielt ny målrettet behandling for de AML-pasientene som har mutert FLT3-gen. Dette genet er knyttet til økt risiko for tilbakefall og er viktig i vurderingen om transplantasjon. I dag anbefales FLT3-testing av alle pasienter, parallelt med de første diagnostiske testene.
– Det er veldig viktig å ta denne testen før man setter i gang med behandling. Hvis man ikke tar testen, kan man komme skeivt ut med hele behandlingen videre. Det er også viktig å få raskt svar på testen, da eventuell behandling bør starte 8 til 9 dager etter den første cellegiftkurer har startet, sier Gjertsen.
Av Marte Frimand
