Skip to main content
Home » Blodsykdommer » Rivende utvikling innen AML-medisiner
Blodsykdommer

Rivende utvikling innen AML-medisiner

Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved Seksjon for blodsykdommer ved Haukeland universitetssykehus. Foto: CCBIO/ Ingvild Festervoll Melien

Akutt Myelogen Leukemi (AML) er en type blodkreft som utgjør omtrent 80-85 prosent av akutte leukemier. 20-25 prosent av AML-pasientene har en mutasjon i FLT3-genet. I sommer kom det noen helt nye medisiner for denne gruppen, som gir en nesten dobling i overlevelse.

– Ved AML, vokser og deler de umodne blodcellene, såkalte myeloblaster, i benmargen seg uhemmet. Denne veksten fortrenger produksjonen av røde og hvite blodlegemer, og blodplater, sier Bjørn Tore Gjertsen. Han er overlege ved Seksjon for blodsykdommer ved Haukeland universitetssykehus, og kombinerer det med jobb som professor og forskningsgruppe-leder. Tidligere i høst, mottok Gjertsen Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2021.

– Siden 2017 har vi fått en rekke nye presisjonsmedisiner. I dag kan medisinene brukes av rundt halvparten av pasientene med AML, sier Gjertsen.

Ny medisin godkjent

I sommer ble en ny medisin godkjent som målrettet behandling for pasienter med mutert FLT3-gen. Denne mutasjonen er knyttet til økt risiko for tilbakefall.

– Den nye medisinen er en palliativ behandling, som gir en nesten dobling i overlevelse. Det betyr at man går fra 5,4 måneder i medianoverlevelse, til 10 måneder, sier Gjertsen.

Disse FLT3-hemmerne brukes også i klinisk forskning. Da begynner man på dag åtte etter pasienten har fått diagnosen, etter sju dager med intens kjemoterapi.

– Når en pasient får påvist AML, begynner vi med kjemoterapi med en gang. Da trenger vi ikke vite mutasjonsstatus. For å behandle med FLT3-hemmerne, må vi ha en sikker mutasjonsdiagnose, sier Gjertsen.

Ble syk for fire år siden

Stein Inge Hansen fra Toten fikk AML i 2017. Han gikk til legen med vond hals og utmattelse. Dagen etter, lå han på Rikshospitalet og gjorde seg klar for høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte, (HMAS).

– Jeg gikk gjennom tre cellegiftkurer med stamcellestøtte. Denne behandlingen fungerte veldig bra for meg, sier Hansen, og etterlater ingen tvil om at han er svært imponert og takknemlig både for behandlingen han fikk og de ansatte i helsevesenet.

Stein Inge Hansen fra Toten fikk AML i 2017. I dag er Hansen likeperson gjennom Blodkreftforeningen, og stiller opp som samtalepartner for andre i samme situasjon.
Foto: Privat

Ble sliten av behandlingen

– Jeg har alltid trent en del, men da jeg var syk, ble jeg andpusten og sliten etter å ga gått fire trappetrinn. Jeg prøvde å holde meg i gang, og fikk inn en ergometersykkel på rommet mitt. I begynnelsen klarte jeg bare å sykle rolig i fem minutter, og ta tre push up stående mot veggen, sier Hansen og legger til at det ga han mestringsfølelse, og energi til å ha god en mental innstilling.

Likeperson

I dag er Hansen likeperson gjennom Blodkreftforeningen, og stiller opp som samtalepartner for andre i samme situasjon.

– Likepersontjenesten ble ikke presentert for meg da jeg ble syk. Jeg husker den første natta på sykehuset, da var jeg engstelig og redd, og hadde virkelig satt pris på å snakke med noen som hadde vært gjennom det samme. Derfor syns jeg det er viktig å kunne stille opp for andre i dag, sier han.

Av Marte Frimand

Next article