– Medisiner er viktige, men mosjon og sunt kosthold er fortsatt det beste for personer med diabetes 2 for å unngå hjerte- og karsykdommer. Det mener professor Kåre I. Birkeland ved Universitetet i Oslo, som er spesialist i indremedisin og endokrinologi.
1 av 20 nordmenn har en kjent diabetesdiagnose. Av disse er det beregnet at 28 000 har type 1 diabetes og 216 000 type 2 diabetes. I tillegg kommer en del som har diabetes type 2 uten å vite om det. Begge diabetestypene skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer og miljøfaktorer. Men det er bare ved diabetes 2 at vi kjenner til hvilke miljøfaktorer som er viktige og som derfor kan forebygges ved å endre levevaner.
– Fysisk aktivitet, kombinert med gode og fornuftige drikke- og matvaner, er det som aller mest forebygger diabetes, sier han.
Det er med andre ord ikke så mye hokuspokus med behandlinger som skal til for å bedre helsetilstanden til mange personer som har diabetes. En endring i livsstil vil for mange personer som har diabetes også forebygge hjerte- og karsykdommer som brystkrampe, hjerteinfarkt, hjerneslag og røykeben.
Kåre Birkeland
Professor i indremedisin ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Små tiltak i hverdagen
– Det handler om å være fysisk aktiv, som å gå, jobbe i hagen og ta trappen i stedet for å ta heisen. Det handler også om å velge riktige matvarer i butikken, som mer frukt og grønt. Det er ofte ikke så mye som skal til for å bedre tilstanden for diabetikere, og samtidig forebygge utviklingen av hjerte- og karsykdommer, sier han.
Det har blitt hevdet at nærmere 50 prosent av alle hjertepasienter enten har diabetes eller forstadier til diabetes. I dag er legene derfor opptatt av å behandle diabetes, men også av å redusere risikoen for hjertesykdom hos pasienter som har diabetes.
Helhetlig behandling
De siste nasjonale faglige retningslinjene for behandling av diabetes kom høsten 2018. Enkelt forklart sier retningslinjene at risikopasienter bør få behandling for alle risikofaktorene; høyt kolesterol, røyking og høyt blodtrykk. Det nye er at vi har fått blodsukkersenkende medikamenter, som ikke bare senker blodsukkeret, men også virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer. Det er viktig at dette nå er tatt inn i de nye retningslinjene, slik at denne pasientgruppen får disse medisinene.
– Det aller viktigste er imidlertid at behandlingen ikke er ensidig, siden det aller beste er en helhetlig behandling der man også tar hensyn til risiko i forbindelse med røyking, blodfettstoffer og blodtrykk, sier Birkeland.
Diabetes og covid-19
I flere av forskningsrapportene som foreligger ser vi at pasienter med diabetes oftere enn andre har et alvorlig forløp av covid-19. I en stor undersøkelse av 1099 pasienter fra Kina, hadde 27 prosent av pasientene som døde eller opplevde et alvorlig forløp, en diabetesdiagnose. I en oversikt over 5700 innlagte pasienter fra USA hadde 33,8 prosent diabetes. Alle diabetikere er likevel ikke like utsatt.
– Vi vet ikke alt om hvorfor diabetes øker risikoen for alvorlig forløp, men mye tyder på at det særlig er pasienter med komplikasjoner til diabetessykdommen slik som nyresykdom eller hjertesykdom som er utsatt for alvorlig forløp av covid-19, sier Birkeland.
Det ser ikke ut til at risikoen er økt hos personer med diabetes uten alvorlige komplikasjoner og med rimelig god blodsukkerkontroll. Likevel bør alle med diabetes være ekstra forsiktige.
– Diabetespasienter bør være ekstra obs på å følge myndighetenes smittevernråd, og å ta kontakt med sin behandler hvis de har symptomer på covid-19. De bør også følge ekstra godt med på blodsukkerkontrollen hvis de blir syke.
Det kan se ut til at det særlig er eldre personer med type 2 diabetes som er mest utsatt for alvorlig forløp, og at det ikke gjelder i samme grad ved type 1 diabetes. I tillegg ser det ikke ut til at barn har økt risiko for smitte og alvorlig forløp dersom de skulle bli syke.
– Alle som har mistenkt eller bekreftet covid-19-sykdom skal holde seg borte fra arbeidet og isoleres til situasjonen er avklart. Det er viktig å måle blodsukkeret ofte og ha god kontroll. Risikoen for syreforgiftning (ketoacidose) øker dersom man blir syk, og det er derfor særlig viktig å søke helsehjelp tidlig, avslutter han.
