Diabetikere med fotsår som får oppfølging ved sykehus uten sårklinikk, har fem ganger så stor risiko for amputasjon sammenliknet med pasienter som behandles ved sykehus med sårklinikk. Nå mener fagfolk det er på høy tid å opprette flere sårklinikker i Norge.
Diabetisk fotsår skyldes hovedsakelig to komplikasjoner av diabetes: Nerveskader (nevropati) og åreforkalkning (arteriosklerose).
– Komplikasjoner i form av diabetessår, og behandlingen av disse, er det samme for type diabetes 1 og type 2. Type 2 har hyppigere komplikasjoner siden de ofte har gått lenge med sykdommen før den blir oppdaget, sier Arne Langøen, sykepleier og dosent ved høgskolen på Vestlandet.
500 amputasjoner i året
I Norge i dag har omkring 250 000 mennesker en diabetesdiagnose. Man antar at det er store mørketall.
– Man regner med at i hvert fall 15 prosent av alle med diabetes en eller annen gang vil få et sår som er forårsaket av diabetes. Det vil si at såret sitter nedenfor ankelen og at årsaken enten er en nerveskade, skade på blodkar eller en kombinasjon. Mellom tre og fem prosent vil til enhver tid ha et diabetessår som plager dem, sier Langøen.
Last ved veiledningshefte for tips til hvordan du tar vare på føttene dine
Den mest dramatiske konsekvensen av diabetiske fotsår er blodforgiftning og død. Det skjer heldigvis ikke så ofte. Den kanskje mest kjente og fryktede konsekvensen er amputasjon. I Norge må rundt 500 diabetikere amputere årlig.
Norges første sårdiagnostiske senter
I 2016, utarbeidet Helsedirektoratet nye retningslinjer for når diabetespasienter skal sendes til spesialist og hvem som skal behandles av fastlege. Dersom pasienten skal henvises til spesialist, er det enten til ordinært sykehus eller til sårklinikk, der det er tilgjengelig.
– I retningslinjene, anbefales det at diabetiske fotsår blir behandlet i multidisiplinære team i spesialisthelsetjenesten. Dette er såpass kompliserte pasienter, at de bør følges opp av et spesialistteam. Sykehusene er pålagt å opprette diabetiske fotteam, gjerne bestående av endokrinolog, kirurg, fotterapeut og sårsykepleier. En del sykehus har opprettet sårpoliklinikker, men det er varierende i hvilken grad disse er tilknyttet en fast lege, noe som er vesentlig for å få et tilfredsstillende nivå, sier Langøen. Han trekker frem Stavanger Universitetssykehus (SUS) som et godt eksempel.
– De har opprettet det første sårdiagnostiske senteret i landet. Det er et forbilledlig eksempel. Ikke bare blir resultatet bedre, man får også en bedre styring på ressursbruken. For primærhelsetjenesten er det også nyttig å ha et sted der de kan henvise pasienter med diabetessår og andre typer ikke-helende sår, sier han.
Last ved veiledningshefte for tips til hvordan du tar vare på føttene dine
Positiv utvikling
Utvikling innen sårbehandling går fremover. Behandling av vanskelig helende sår har hatt en enorm utvikling de siste 10-15 årene.
– Mange har satt behandlingen mye mer i system, og vi har mer kunnskap om hva som virker og ikke virker. Det er en liten gruppe pasienter som må behandles på spesialinstitusjoner der det benyttes dyre og eksklusive behandlingsmetoder. Likevel er det viktigste for alle sårpasienter, også diabetikere, at den grunnleggende sårbehandlingen er skikkelig og konsekvent gjennomført av alle som er involvert i behandlingen, sier Langøen.
Han understreker viktigheten av at behandlingen settes enda mer i system i fremtiden.
– Antall pasienter med diabetes har økt kraftig de siste årene. Etter noen år, vil disse pasientene få komplikasjoner. Dersom dette ikke skal «kvele» helsevesenet i fremtiden, må vi både sentralisere og desentralisere. Dette gjøres ved at det opprettes flere team slik de har gjort i Stavanger, som kan gi faglig støtte til kommunehelsetjenesten, sier han.
Tekst: Marte Frimand, [email protected]
