Så mange som én av ti i den norske befolkingen har kronisk nyresykdom. Man regner med at 20-30 prosent av de med diabetes type 2, og som er i godt voksen alder, har tegn på diabetisk nyresykdom.
Pasienter med diabetes type 2 har økt risiko for å utvikle nyresykdom og hjertesvikt. De siste årene har det kommet ny dokumentasjon som viser at man kan påvirke og behandle utviklingen av diabetisk nyresykdom og beskytte mot nyresvikt. Derfor er det viktig å oppdage nyresykdom tidlig, slik at man kan starte behandlingen så tidlig som mulig.
– Pasienter med nyresykdom har ingen symptomer tidlig i forløpet. De kommer først når utviklingen har kommet langt, sier Kåre Birkeland, professor ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege i endokrinologi ved Nyreseksjonen på Rikshospitalet ved Oslo Universitetssykehus.
Først når nyrefunksjonen blir sterkt svekket, vil man få symptomer og plager. Ofte får man væske og hevelse i kroppen. Man kan også bli slapp og trøtt og få nedsatt almenntilstand.
Viktig å sette diagnosen
– Går dette langt uten at det blir oppdaget, kan man få terminal nyresvikt og man må gå til dialyse eller transplantere. Nettopp derfor er det viktig å avdekke kronisk nyresykdom tidlig og sette diagnosen, sier Birkeland, og forteller at rundt 250 pasienter får transplantert ny nyre hvert år.
– Ganske mange av dem har diabetes som årsak til nyresvikt. Mange av disse operasjonene kunne vært unngått, sier han.
– Diabetes type 2 er ofte er den direkte årsaken til nyresykdom, men ikke alltid. De som har diabetes, har ofte høyt blodtrykk og er overvektige. Dette er også vanlige årsaker til nyresykdom, sier overlegen.
Når det gjelder hjertesvikt, bør man være oppmerksom på symptomer som tretthet og tung pust.
To enkle prøver kan avdekke nyresykdom
Det er to måter man kan oppdage nyresykdom på. Den ene måten er å ta en urinprøve hos fastlegen, som fastlegen sender inn og får undersøkt utskillelse av eggehvite i urinen. Den andre måten er å måle nyrefunksjonen med en blodprøve.
– I Norge blir dette dessverre gjort i altfor liten grad, både hos fastlegen og på sykehuset. Særlig urinprøven tas altfor sjelden. Mer enn halvparten av diabetespasientene får ikke tatt disse prøvene ved årskontrollen, sier Birkeland.
Derfor oppfordrer han pasienten selv til å minne fastlegen på dette ved årskontrollen, dersom legen selv ikke foreslår det.
Ny dokumentasjon
– Det har kommet nye studier som viser at noen legemidler, som i utgangspunktet ble brukt for å senke blodsukkeret, også beskytter mot nyresykdom og/eller hjertesvikt. Vi vet ikke helt hvorfor, men det kan ha noe med blodstrømmingen til nyrene å gjøre, og hvordan nyrene behandler utskillelse av sukker og salt, sier Birkeland.
Medisinene reduserer også vekten litt, og de fleste går ned to til tre kilo de første seks månedene. Det kan også gi motivasjon for videre vektnedgang.
– Medisinene kan ha bivirkninger, og man må gjøre en individuell vurdering. Men det er viktig at pasienten kjenner til mulighetene for behandling med disse medisinene som har vist å beskytte for utvikling av nyresykdom og hjertesvikt, i tillegg til å senke blodsukkeret, sier Birkeland.
Livsstilsendringer kan også ha positiv effekt på nyrehelse. Røykeslutt, kosthold og trening er viktig grep som pasienten kan bidra med selv, gjerne utarbeidet i samarbeid med lege.
Av Marte Frimand
