Diabetikere som vil redusere faren for å få hjerte- og karsykdommer bør sørge for å ha en sunn livsstil, men også ta medisiner som foreskrevet og følge med på andre forhold knyttet til egen helse.
Diabetes type-2 er nært knyttet til livsstil. Derfor er det viktig å være bevisst på kosthold, vekt, mosjon, røyking og alkohol.
– Mange kjenner til statens kostholdsråd som er bra for alle, men diabetikere kan ha nytte av å kjenne til helsedirektoratets egne kostholdsanbefalinger ved diabetes. Her nevnes særlige forhold som det å redusere deler av karbohydratinntaket, og isteden velge matvarer som gir langsom blodsukkerstigning, at man har god måltidsrytme, spiser frukt og velger et hjertevennlig kosthold, sier Tor Ole Klemsdal som er spesialist i indremedisin og kardiologi på medisinsk klinikk ved Oslo Universitetssykehus.
– Man snakker også mye om vektreduksjon. Det er imidlertid veldig vanskelig å gå ned i vekt hvis man først har fått noen kilo for mye. Det er mye lettere å la være å legge på seg, men da gjelder det å være bevisst dette gjennom livet, slik at man forebygger vektoppgang, forsetter Klemsdal.
Mosjon
En annen viktig faktor er mosjon:
– Det aller verste er stillesitting, men bare det å reise seg opp en gang i blant og gjøre småting, eller stå å arbeide deler av dagen har faktisk en effekt. Ellers er anbefalingen å ha minimum 150 minutter med moderat aktivitet i uka. Hvis du går tur bør du gå såpass raskt at du klarer å snakke, men samtidig kjenne at du puster fortere. De som ønsker bedre kondisjon kan også øke intensiteten, for eksempel ved intervalltrening, men i forhold til den generelle helsetilstandens del vet vi ikke om slik trening har noe særlig ytterligere effekt. Litt aktivitet er mye bedre enn ingen aktivitet, og klarer du 150 minutter i uka øker gevinsten betraktelig. Jeg kan også nevne at styrketrening er bra for å forebygge fall, og økt muskelmasse gir også økt forbrenning og kan bidra til å holde vekten nede, forklarer Klemsdal.
Røyking
Problemet med røyking er at røyken er sterkt vanedannende på mange måter. Det er den rene nikotinavhengigheten, innlærte vaner og måten røyken stimulerer belønningssystemene i hjernen.
– Du kan få god hjelp hos fastlegen. De kan gi deg medikamentell støttebehandling, og da tredobler man sjansen for å lykkes med røykeslutt. Nikotinerstatninger kan også være til god hjelp, og trenger du mer informasjon eller inspirasjon er nettsiden slutta.no et fint sted å starte.
Alkohol
Et forsiktig alkoholkonsum, på én til to alkoholenheter per dag for menn og én enhet for kvinner, regnes ikke for å være helseskadelig.
– Ved et alkoholforbruk som er større enn dette er det særlig risikoen for hjerneslag som øker, og det er heller ikke tilrådelig å «spare» alle enhetene til lørdag. Da får du nemlig både en større akuttreaksjon og en abstinensreaksjon i tillegg, sier Klemsdal.
– Diabetikere bør også være oppmerksomme på at de kan få for lavt blodsukker hvis de inntar mye alkohol, tilføyer han.
Ta medisiner og følg med på egen helse
– De som har sukkersyke bør måle blodsukkeret selv ut fra egne behov, ta de medisiner som er forskrevet og følge med på egen helsetilstand, for eksempel ved polynevropati. Dette er en tilstand der man kan utvikle sår på bena uten å merke det. Disse sårene kan det være veldig vanskelig å få til å gro om de får utvikle seg, og i verste fall kan slike sår føre til amputasjon.
– Det er observert i studier at bare ca 60 prosent av pasientene tar sine medisiner som forskrevet allerede et år etter et hjerteinfarkt. Årsaken kan være at de føler at almenntilstanden er god, eller at de frykter bivirkninger. Det er veldig godt vitenskapelig dokumentert at blodtrykksmedisiner, blodfortynnende, og medisiner som regulerer kolesterolet har en veldig god virkning for å forebygge hjerte- og karsykdom, og derfor er det viktig at pasientene tar sine medisiner. Tåler de dem ikke bør de snakke med fastlegen og få tilpasset andre medisiner i stedet, sier Klemsdal avslutningsvis.
Av Tom Backe, [email protected]
