Cirka 70–80 prosent av alle som har psoriasis, opplever å få en hodebunnsaffeksjon i løpet av livet og det er ofte mer utfordrende å behandle.
Psoriasis i hodebunnen kjennetegnes ved at den er mer utfordrende å behandle sammenlignet med psoriais andre steder på kroppen. De fleste psoriasispasienter opplever å få hodebunnspsoriasis. Det er likevel sjelden at psoriasis kun oppstår i hodebunnen, den er som regel en del av et større bilde, sier hudlege ved St. Olavs hospital i Trondheim, Alexandros L. Stefou.
Alexandros L. Stefou
Leger, St.Olavs hospital i Trondheim
Foto: Eli Synnøve Gjerde
Annerledes form
– Behandlingstilbudet og virkestoffene i medikamentene som brukes mot hodebunnspsoriasis er de samme som ved behandling for resten av kroppen. Formen er imidlertid annerledes. En salve fungerer for eksempel svært godt på kroppen, men den vil nesten være umulig å smøre på hodebunnen. Der blir den for tykk og vanskelig å applisere. Til hodebunnspsoriasis benyttes derfor tynnere linimenter i form av lotion eller gel, sier hudlegen.
Mangler naturlig friksjon
Hodebunnspsoriasis er kjennetegnet av såkalt psoriasisplakk eller -kaker som varierer fra noen få centimeter til flere centimeter i diameter i størrelse. Utslettet er rødt, og pasienten har i større grad skjell i hodebunnen sammenlignet med andre steder på kroppen. Dette skyldes at området er mindre utsatt for naturlig friksjon, lys og luft.
– Ved tradisjonell hodebunnsbehandling er 1. trinn å starte med å fjerne de tykke skjellene, såkalt avskjelling. Dette gjøres vanligvis ved hjelp av håroljer, som for eksempel salisylhårolje, sier Stefou.
Mens håret virker ugunstig ved å hindre lys og luft i å komme inn til hodebunnen, har håret en positiv effekt knyttet til selve avskjellingen. – Når det brukes en hårolje og en badehette, holder håret på oljen og skaper et fuktig miljø. Det gjør det enklere å fjerne de tykke skjellene i hodebunnen, forklarer han.
Effektiv lokalbehandling
Etter at skjellene er fjernet, begynner selve behandlingen. – Når vi starter behandlingen av huden, bruker vi linimenter, enten i flytende form eller i form av en gel. Det blir litt opp til pasienten selv å velge det han eller hun er mest komfortabel med, sier Stefou.
Fordelene med lokalbehandling har vist seg å være få bivirkninger og rask virkning. Spesielt med hensyn til hodebunnspsoriasis har det vist seg effektivt å bruke steroidpreparater, alene eller i kombinasjon med medikamenter som inneholder D-vitamin. Disse legemidlene regulerer celledelingen og normaliserer hudcellenes reproduksjon. I tillegg har D-vitaminpreparatene en betennelsesdempende effekt.
– Får man kontroll over sykdommen med lokalbehandling, så holder det. Fungerer det ikke, må vi gå til neste trinn, forteller Stefou.
Tilbyr grensestrålebehandling
Lysbehandling kan ha en god effekt også ved hodebunnspsoriasis, men ifølge Stefou har trolig denne behandlingsformen ikke like god effekt i hodebunnen som på andre steder på kroppen.
Ved St. Olavs hospital i Trondheim tilbys også såkalt grensestrålebehandling. Det er en overfladisk røntgenstrålebehandling, benyttet på tilstander hvor kun begrensede kroppslige områder er affisert. Ifølge Stefou kan dette være en aktuell behandling, men ettersom det innebærer en viss strålingsmengde, krever det en moderat tilnærming til langtidsbruk.
Hudlegen poengterer at det per i dag er lokalbehandling med preparater i gelform og linimenter i kombinasjon med D–vitamin som ser ut til å ha best effekt mot hodebunnspsoriasis. Systemisk behandling benyttes sjelden når pasienten kun har utslett i hodebunnen. Slik behandling startes vanligvis bare når en større andel av kroppen er rammet.
Av Eli Synnøve Gjerde, [email protected]
