I mange tilfeller skal ikke prostatakreft behandles, men overvåkes. I andre tilfeller er det riktig å operere, bruke cellegift eller en kombinasjon av stråling og hormonbehandling.
Med over 5 000 årlige nye tilfeller er prostatakreft en vanlig kreftform i Norge. Kreften rammer stort sett eldre menn, de fleste i 70-årene, men den kan også ramme tidligere. Rundt 1 000 dør og dødshyppigheten er høyere i Norge enn i mange andre land. Det skyldes sannsynligvis genetiske forhold som gjør kreften mer hissig blant oss nordboere.
– I forbindelse med kreft er genetikk alltid viktig, og derfor spør vi bestandig pasientene om familiehistorien. Har du en far eller en bror som har hatt prostatakreft, så bør du ta en psa-blodprøve, som kan gi indikasjon på om du ha kreft, men også undersøke selve prostatakjertelen når du har oppnådd en alder som er cirka ti år før familiemedlemmet fikk kreft, sier Andreas Stensvold som er onkolog ved Kalnes, Sykehuset i Østfold.
Andreas Stensvold
Onkolog ved Kalnes, Sykehuset i Østfold
Den «snille» typen behandles ikke
Prostatakreften kan opptre som forholdsvis «snill», aggressiv, eller være midt på treet. Hva slags behandling pasienten skal ha avhenger av hvilken kategori kreften er i.
– Hvis du har den snilleste formen er det viktig at den ikke behandles, men samtidig er det helt vesentlig at pasienten følges opp regelmessig med undersøkelser i form av blodprøver, sjekk av selve kjertelen og eventuelt MR-undersøkelser. Den snilleste typen kan man nemlig leve godt med så lenge den ikke utvikler seg. Da beholder pasienten ereksjonsevnen, og unngår vannlatingsplager og plager fra endetarmen som alle er vanlige bivirkninger ved behandling, forklarer Stensvold.
Ulike behandlinger
En behandlingsform er å operere bort kreften, noe som ofte gir flere bivirkninger. Flere enn 20 prosent av de prostatakreftopererte må bruke bleier på grunn av inkontinens. Ereksjonsevnen kan også forsvinne som følge av operasjon. En annen behandlingsform er strålebehandling som gjerne gis sammen med hormonbehandling.
– Hormonbehandling med sprøyte gir vi gjerne i en periode som kan vare fra seks måneder, og opptil to år. Når denne hormonbehandlingen gis i tillegg til stråling blir resultatet enda bedre, sier han.
Denne typen hormonbehandling er egentlig en kjemisk kastrering som fjerner fjerner testosteronet, som er kreftcellenes eget sukker, og da hemmes kreftcellene.
– En bivirkning av hormonbehandling er at pasientene både mister ereksjonsevnen og lysten på kvinner, i motsetning til når pasientene blir operert og ofte beholder lysten, men mister evnen. Hormonbehandlingen fører også til at mennene som får den blir litt mer kvinnelige. De kan få større bryster, rumpa vokser og det er også vanlig å gå opp i vekt. Noen blir også deprimerte. Alle disse bivirkningene kan være veldig tøffe for pasienten, men behandlingen er god, fortsetter onkologen.
Lindrende behandling
Når kreftforløpet har kommet så langt at pasienten ikke kan bli kreftfri gis det behandling som skal lindre plagene. Ved en slik behandling er hormonbehandlingen selve hjørnesteinen. Enten gis hormonbehandlingen med sprøyte, men å fjerne testiklene ved å foreta en operasjon gir det samme resultatet.
– Ved lindrende behandling kan vi også gi tabletter som motvirker hormonproduksjonen, vi kan gi en form for cellegiftbehandling, og i tillegg gi smertelindrende behandling i form av morfin, og medikamenter som bidra til å styrke skjelettet for å unngå benskjørhet. Vi har med andre ord et omfattende register å spille på, men hadde ønsket at det ble bevilget mer midler til forskning på prostatakreft, avslutter Stensvold.
Av. Tom Backe, [email protected]
