Vi er stadig friskere og lever lengre. Men helsa til folk i Norge kan fortsatt bli bedre, og vi må få redusert den store ulikheten vi har for sjansen til friske liv.
Mina Gerhardsen
Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
I gangen på kontoret til Nasjonalforeningen for folkehelsen henger et gammelt skilt fra organisasjonens tidlige historie: «Ikke host på andre. Ikke spytt på gulvet.» Med enkle råd skulle en av 1900-tallets store trusler mot liv og helse, tuberkulose, stoppes. Det lyktes vi med. Summen av bedre kosthold, bedre hygiene, boligforhold og kunnskap om smittespredning, gjorde at forekomsten gikk ned allerede før det fantes en vaksine.
Min oldemor ble født i 1872. Da var gjennomsnittlig livslengde litt over 50 år for kvinner. Da hennes barnebarn ble født 100 år senere var den økt til 70 år og da hennes tippoldebarn ble født i 2008, var forventet gjennomsnittlig livslengde over 80 år. Vi har gjort enorme framskritt i Norge. Det folk døde av før, dør vi ikke av lenger. Vi har vaksiner og medisiner – og vi har kunnskap som gjør at vi er bedre til å ta vare på helsa vår. Og viktigst av alt, vi har hatt en enorm velstandsutvikling. Folkehelsa utgjør et fotavtrykk av det samfunnet vi lever i.
Gode tall
Ser vi på tallene, er det mye å glede seg over. På 1970-tallet døde halvparten i Norge av hjerte- og karsykdommer. Nå er det redusert til en av fire. På område etter område henter vi inn ekstra leveår gjennom kunnskap, innsats og medisinske framskritt.
Men vi har fortsatt mye å hente. Mens vi har løst mye knyttet til smittsomme sykdommer, er det fortsatt utfordringer knyttet til de såkalte ikke-smittsomme sykdommene, som diabetes, hjertesykdom, demens og kreft. For å møte disse handler noe om medisinske framskritt, men først og fremst om et fellesskap som legger til rette for gode levekår og at det skal være lett å gjøre valg som er gode for helsen vår. Da snakker vi om regler for tilgjengelighet for varer vi vet skader helsen, som alkohol og tobakk, og priser som flytter handlelysten fra usunne til sunne varer. Vi må også se på hvordan sosial ulikhet i seg selv bidrar til ulikhet i helse.
Fortsatt forskjeller
Vi liker å tro at Norge er et land med små forskjeller, men når vi ser på for eksempel sosial ulikhet i helse, ser vi at sjansen vår for god helse og mange leveår er tett knyttet til antall år med utdanning og lønnstrinn. En ny forskningsrapport fra Folkehelseinstituttet viste at det er 14 års forskjell i forventet livslengde mellom menn øverst og nederst på lønnsstatistikken. Dette bildet gjelder ikke bare topp og bunn i statistikken, men speiles i hvert eneste trinn, der hvert år lengre utdanning og hvert ekstra lønnstrinn øker sjansen for god helse – og omvendt: Lav utdanning og dårlig økonomi forverrer sjansene for god helse og et langt liv. Derfor er utjevning av sosiale forskjeller viktig også for helsen vår.
Forskerne bak tallene om inntekt og ulikhet har sett på årene fra 2005 til 2015 og mener den økende ulikheten er oppsiktsvekkende. Vi kan ikke akseptere at helsen vår, det vil si hvor friske vi er og hvor lenge vi kan forvente å leve, skal henge så tett sammen med antall studieår og lønnstrinn.
Dobbelt urettferdig
Helse er urettferdig fordelt. Vi starter livet med ulike muligheter, og helsen vår påvirkes av en blanding av levekår, miljø, livsstil og gener. Når for eksempel sunne levevaner knyttet til kosthold eller fysiske aktivitet er så sosialt ulikt fordelt, må vi forstå at sunn livsstil i stor grad handler om overskudd og mestring i hverdagen, som følger av de forholdene vi lever under.
Det aller meste som kan gjøre en positiv forskjell for utjevning foregår på andre områder enn i helsesektoren. Da snakker vi om tiltak i hele livsløpet som sikrer like muligheter i oppvekst, skole, arbeid og alderdom. Gratis skolemåltid og mer fysisk aktivitet i skolen er gode eksempler på tiltak som hjelper.
Å redusere sosiale forskjeller i helse handler om å redusere den generelle ulikheten i samfunnet vårt.
Av: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
