Rundt én million nordmenn har fedme. Det tilsvarer litt over 20 prosent av befolkningen, og gjør fedme til en av de mest kostbare folkesykdommene vi har i dag.
Den internasjonale definisjonen på fedme er BMI 30 eller mer. Fedme deles videre inn i tre grader: Grad 1 som er BMI 30-34,9. Grad 2 som er BMI 35-39,9. Og grad 3 som er BMI 40 eller mer. Grad 3 er også sykelig overvekt. Men dersom man er i grad 2 og har en fedmerelatert sykdom, har man også sykelig overvekt.
– Av den ene millionen nordmenn som har fedme, har litt over en tidel også sykelig overvekt. Det tilsvarer rundt 100.000 nordmenn, sier Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.
Dårligere livskvalitet
Fedme er først og fremst et problem fordi man øker risikoen for fedmerelaterte sykdommer som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, nattlige pustestans og kreft.
Jøran Hjelmesæth
Leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.
Foto: Sykehuset i Vestfold
– I tillegg forringes livskvaliteten ved fedme. Fedme gir redusert mulighet for daglige aktiviteter. Man får også betydelig økt risiko for psykiske lidelser som angst og depresjon. Spiseforstyrrelser er også vanlig, ofte i form av overspising, sier Hjelmesæth, og legger til at sykelig overvekt også forkorter livet med i gjennomsnitt ti år.
– Nye studier viser også at sykelig overvekt er en sterk risikofaktor for død og alvorlige komplikasjoner ved koronasmitte, sier han videre.
Store samfunnskostnader
Det er vanskelig å beregne de totale samfunnskostnadene knyttet til fedme. Men en ny rapport – Menon-rapporten – har kommet frem til at kostnadene trolig ligger på rundt 70 milliarder kroner årlig. Tross de store kostnadene, mener Hjelmesæth at denne pasientgruppen nedprioriteres i norsk helsevesen.
– Sykelig overvekt er en kronisk sykdom, og behandlingen er tidkrevende. Både fastlegene og spesialisthelsetjenesten har kommet langt, men vi har fortsatt en vei å gå. Fastlegene kan jobbe med å akseptere sykelig overvekt som en kronisk sykdom som krever livsvarig behandling. Mange pasienter forteller at de føler seg avvist av fastlegen når de tar opp vekt som tema. Derfor har vi nå innført fedmebehandling som en del av undervisningen for medisinstudenter i Oslo, sier Hjelmesæth.
Flere studier tyder også på at pasienter som har overvekt, gjerne ønsker at fastlegen skal ta det opp på en respektfull måte.
Finnes god behandling
Hos spesialisthelsetjenesten vil pasienten bli fulgt opp, enten med gode råd og veiledning, med medisiner eller ved bruk av vektreduserende kirurgi.
– Vi har to gode medisiner vi kan bruke per i dag. I gjennomsnitt går pasientene ned fem prosent i vekt, hvilket betyr at om lag halvparten går ned mer. Det er også nye medisiner på vei, som kan vise til enda bedre resultater, forteller Hjelmesæth.
Siste utvei er kirurgi. Men selv etter kirurgi er det mange som går opp igjen. Derfor er oppfølging veldig viktig.
– Mange lykkes og klarer seg bra, men de fleste må ha hjelp underveis, sier Hjelmesæth.
Politikerne må på banen
Selv om pasienten ikke skal ansvarfraskrives helt, er Hjelmesæth veldig klar på at løsningen på fedme-problemet er strengere lovregulering.
– Selvregulering holder ikke, det viser erfaring og forskning fra flere andre land. Vi må lovregulere markedet gjennom sunn skatteveksling. Det betyr at vi må sette opp prisen på usunn mat og drikke, og redusere prisen på sunn mat og drikke. Vi må hjelpe folk til å ta sunne valg, sier han og legger til at spesielt barna våre er utsatt.
– I tillegg til prisregulering, må vi beskytte barna våre mot markedsføring av usunn mat og drikke. Nå må politikerne på banen, og de må tørre å ta upopulære avgjørelser, sier Hjelmesæth.
Av Marte Frimand
