– Jeg har akseptert at jeg har litt flere utfordringer enn mange andre, sier Margrethe Skinderviken som har ADHD.
Margrethe gikk i 7. klasse da hun fikk diagnosen. Da hadde hun hatt konsentrasjonsproblemer i flere år, og slet med det sosiale. På skolen var hun en rolig elev, men hjemme ble hun ofte frustrert og utagerende.
Ble ikke tatt på alvor
– Moren min og jeg tenkte det kunne være noe og ville ha meg utredet for ADHD. Men skolen var lite imøtekommende.
Alt virket normalt mente de. Først da BUP ble koplet inn, ble familien tatt på alvor. De oppdaget fort at Margrethe hadde tydelige symptomer på ADHD.
– Jeg passet rett og slett ikke inn i skolens stereotype oppfatning av «barn med ADHD», sier Skinderviken som sitter som leder i Arbeidsutvalget i ADHD Norge ung.
Hun forklarer at mange tror diagnosen er ensbetydende med vanskelige barn som ikke klarer å sitte stille. Men dette er også en diagnose som gir andre utfordringer.
Viktig med åpenhet
– Jeg har fortalt både venner og kolleger hva som er årsaken til at jeg kanskje kommer for sent til en avtale, glemmer et møte eller «faller ut» i en samtale. Men det er ikke det første jeg sier, spesielt ikke til en ny arbeidsgiver. Jeg vil bli bedømt på likt grunnlag som andre.
Margrethe jobber i dag som kontorlærling i Stavanger, og har hele tiden vært åpen med sin nåværende arbeidsgiver om utfordringene hun har.
– Mange forventer at vi skal gå på medisiner for å dempe symptomene og mestre hverdagen bedre. For meg har medisiner fungert dårlig, og jeg har heller valgt å godta denne delen av meg selv, og lært meg å leve med det. Er man åpen tror jeg også man møter større forståelse fra omgivelsene, sier hun.
Ingen er like
Unge voksne med ADHD er en sammensatt gruppe. Hvilke utfordringer de sliter med vil variere fra person til person. Hvor tidlig i livet de fikk diagnosen, har også betydning, forklarer nevropsykolog Geir Øgrim som er leder av ADHD Norges Fagråd.
– De som har hatt diagnosen lenge vil nok vite mer om sine muligheter, begrensninger og behov enn de som er nydiagnostiserte.
Noen av de største utfordringene for unge voksne med ADHD kan være egenledelse og planlegging. Det å styre sin egen økonomi, passe avtaler og gjennomføre oppgaver uten at noen følger tett opp, kan by på utfordringer.
– Unge voksne har ikke foreldre som kan hjelpe dem med dette, på samme måte som da de var mindre. Det kan skape forvirring og frustrasjon for mange, forklarer Øgrim.
Men han legger til at med støtte fra hjelpeapparatet, en kollega, arbeidsgiver eller partner med kunnskaper om utfordringene, kan mye bedres.
Medisiner løser ikke alt
– Mange som har ADHD har god nytte av medisiner. Det kan hjelpe dem i forhold til konsentrasjon, planlegging og impulskontroll. Men det er likevel ikke sånn at det løser alle utfordringer. Medisiner kan bare tilrettelegge for læring av gode rutiner. Gode strategier og rutiner må imidlertid læres, påpeker Øgrim.
Han forteller at mange unge voksne med ADHD ønsker seg psykologhjelp, men understreker ofte at det må være en psykolog som kan en del om ADHD. Det har betydning for hvordan vanskene blir forstått, og ikke minst at tilbudet kan få den nokså konkrete og strukturerte formen som ofte trengs.
