Skip to main content
Home » Hjernehelse og nevrologiske sykdommer » – Målet er å øke livskvaliteten
Hjernen og nervesystemet

– Målet er å øke livskvaliteten

Foto: Getty Images

Professor og overlege Ole Andreassen sier at målet med behandling av psykiske lidelser er at pasienten skal kunne leve et så normalt liv som mulig.

– Psykiske lidelser kjennetegnes ved at de rammer psykiske forhold. Det vil si tanker, følelser, adferd og relasjoner. Psykiske lidelser har som regel ingen kjent årsak, og hjelper ikke når vi stiller en diagnose. Men vi vet at genetisk disposisjon kan øke risiko og sammen med ytre belastninger, det vil si utløsende faktorer bidrar til sykdom, sier Ole Andreassen, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, overlege ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).

– Det er også slik at psykiske lidelser har en del felles kjennetegn på tvers av diagnoser. Når det gjelder schizofreni er psykose, det vil si realitetsbrist med tankeforstyrrelser, hallusinasjoner eller vrangforestillinger, et viktig kjennetegn. Men over halvparten av personer med bipolar lidelse kan også oppleve psykose, det samme ved enkelte tilfeller av alvorlig depresjon. Likevel er det humørforstyrrelser som er de viktigste kjennetegnene på depresjon og bipolar lidelse, men de kan også plages med angst, fortsetter han.

Ole Andreassen

Professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, overlege ved Oslo universitetssykehus og leder av Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT)

Økt kreativitet

Til tross for at psykiske lidelser ofte medfører ubehag, og gir nedsatt funksjon i dagliglivet, og dermed reduserer livskvaliteten til den enkelte, sier Andreassen at psykiske lidelser også kan bringe positive trekk med seg. 

– Det er gjort mye forskning på akkurat dette, og vi ser at folk med psykiske lidelser har økt hyppighet av kreativitet. Det er en opphopning av folk som utøver kreativt arbeid, være seg kunstnere, musikere, komponister og forfattere. Spesielt gjelder dette for personer med bipolar lidelse, men også for andre psykiske lidelser. Ved bipolar lidelse blir man svært kreativ i de oppstemte fasene, men det kan gå over i mani hvor man fungerer dårlig.

– Ved depresjon blir man mer grublende og tenkende, og da evner man ofte å se ting fra andre perspektiver. Også ved schizofreni tenker man annerledes, og ser ting fra en annen side, som i mange tilfeller kan gi ny innsikt, tilføyer Andreassen.

Viktig med mestringsfølelse

En viktig faktor for god behandling av psykiske lidelser er ifølge Andreassen at pasienten lærer seg å takle, bearbeide og ta styringen over lidelsen. Dette er en viktig del av den biopsykososiale tilnærmingen som tar hensyn til biologiske, psykologiske og sosiale forhold i utvikling og opprettholdelse av sykdommen.

– Vi bruker derfor medikamenter, samtaler og sosiale tiltak i behandlingen, hvor målet er at pasienten skal kunne leve et så vanlig liv som mulig, sier han.

– Det er ikke slik at du blir kvitt sykdommen når du mestrer å takle den – men du lærer deg å hindre tilbakefall og gjøre nye episoder mindre alvorlige ved å være godt forberedt. Vi har egne kurs for personer med bipolar lidelse der pasienter kan lære seg å forstå sykdommen, hvordan de selv kan bidra med regelmessig livsførsel, hvordan de kan unngå stressende faktorer, og hvordan å behandle sykdommen på rett måte, slik at man forhindrer nye episoder. Dette gir en mestringsfølelse og gir en positiv effekt på forløp.

Lytter på pasientens ønsker

– Vi forsker nå mye på «presisjonspsykiatri» for å finne rett behandling til rett person, slik at man får redusert bivirkningene og økt effekten av medisiner. Målet med behandlingen er at pasienten, uavhengig av lidelse, skal kunne leve et så vanlig liv som mulig. Derfor er det viktig at vi hører på hva pasienten selv ønsker og at vi iverksetter tiltak som bidrar til best mulig livskvalitet.

FAKTA OM BIPOLAR LIDELSE

Mange har hørt om bipolar lidelse, men vet de egentlig hva det er?

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. 

I Norge operer man med to hovedkategorier av bipolare diagnoser: type 1 og type 2. Begge typene har sykdomsepisoder med oppstemthet og nedstemthet. Det som skiller de, er graden av oppstemthet. Ved type 1 forekommer maniske episoder, mens det ved type 2 dreier seg om hypomane episoder, som er en mildere form for mani.

Det anslås at cirka to prosent av verdens befolkning har bipolar lidelse. I Norge tilsvarer det cirka 160 000 personer. I tillegg kan man regne fire til fem pårørende per person, som vil si at nesten en million mennesker i Norge er berørt av lidelsen.

Har du et familiemedlem eller en venn med bipolar lidelse er det flere ting du kan gjøre for å være en god støttespiller:

– Skaff så mye informasjon om bipolar lidelse som mulig.

– Få oversikt over tidlige tegn på at en ny stemningssvingning er i anmarsj.

– Snakk sammen i friske faser om hvordan man skal forholde seg når symptomer oppstår.

– Vær støttende når det kommer til personens behandling.

– Del på ansvaret: Ikke stå alene om å følge opp personen.

Lær deg signalene på selvmordsfare og ta alle trusler om selvmord svært alvorlig. Bring inn andre hjelpere til å vurdere dette, familiemedlemmer, og lege. I en akutt situasjon kan legevakt benyttes.

Den 30. mars er det Verdensdagen for bipolare lidelser. 

Kilde: Bipolarforeningen

Next article