Jørg Haenicke elsket livet. Han var lykkelig gift, hadde en spennende jobb og gode venner rundt seg. Bare 36 år gammel ble han rammet av en uhelbredelig hjernesvulst.
– Det startet med sterk hodepine. Jeg trodde det skyldtes mye stress på jobb, men hodepinen ble stadig verre. En dag besvimte jeg i dusjen og ble kjørt til legevakten av min kone, forteller Jørg Haenicke.
Etter det husker han ikke så mye mer før han våkner opp i en seng på Haukeland sykehus.
– Hele situasjonen var helt uvirkelig. Jeg hadde kreft. Tanker, ideer, framtidsplaner virvlet i hodet, men jeg klarte ikke ta inn over meg hva som hadde skjedd. Det var mest vondt å se nærmeste familie så redde og fortvilte fordi jeg var syk, sier han.
”Jeg vil ikke dø”
Tre dager etter operasjonen var Haenicke klar for å reise hjem, og tross situasjonen var han positivt til fremtiden.
– To uker etterpå ble vi kalt inn til samtale på Haukeland. Jeg følte meg bedre, operasjonen var vellykket, og jeg tenkte at jeg fortsatt hadde en sjanse til å bli helt frisk.
Jørg Haenicke på Haukeland etter operasjonen
Beskjeden Haenicke og kona fikk av kirurgen var derimot ikke positiv. Kreften var av den aggressive sorten, grad 4. Uhelbredelig hjernesvulst og han fikk maks fem år igjen å leve.
– Først var jeg bare i en sjokktilstand, men etter hvert begynte det å synke inn. ”Jeg vil ikke dø”, sa jeg til min kone og begynte å gråte. Jeg gråt mye i tiden som fulgte.
Måtte skape et nytt liv
Tiden etterpå var tøff og vanskelig, og i tillegg til tøffe behandlinger med cellegift og stråling ble også Haenicke rammet av utmattelse.
– Jeg måtte skape meg et nytt liv som kreftpasient. Jeg var ikke den samme personen som før jeg var syk. Jeg måtte lage meg et nytt rammeverk, og prøve å skape et godt liv ut ifra de forutsetningen jeg hadde, forklarer han.
– Jeg har problemer med å være sosial med mange mennesker samtidig, men har vært heldig og har noen nære venner som har gitt meg mulighet til å finne en ny måte å være på.
Dagene fylles turer med hunden, han svømmer, gjør husarbeid og treffer venner når energien er der.
– Jeg har selvfølgelig diagnosen hengende over meg hele tiden, men klarer fortsatt å stå opp om morgenen å finne noe i livet mitt som får meg til å smile, fortsetter han.
Vil hjelpe andre
Som kreftsyk har allikevel Haenicke følt seg ensom, og hans egne opplevelser har resultert i boken ”Menn som gråter.” Med den håper han å kunne hjelpe andre i samme situasjon.
– Jeg fant en del grupper på facebook og oppdaget at det var veldig mange i min situasjon, men få menn som skrev om det. Jeg tenkte det måtte være lov å vise at vi også var redde, hadde det vondt og trengte hjelp. Det var på en måte min vei ut av isolasjonen. Jeg ville spre informasjon og stå opp for kreftsaken, sier han.
I tillegg til boken som er tilgjengelig på hjernesvulst.no er også Jørg Haenicke aktiv likemann i Hjernesvulstforeningen og holder foredrag om egne erfaringer.
– Ha fokus på det du har i dag. Hver dag har potensial til å være vakker dag, avslutter han.
Av: Christine Wollan, [email protected]
