Diakonhjemmet er en ideell og diakonal organisasjon med et bredt og voksende tilbud innen utdanning, helse og omsorg. Diakonhjemmet Omsorg drifter i dag sykehjem, omsorgsleiligheter og hjemmetjenester i hele Oslo, barnehager, barnevern og samtaletjenester, og har flere innovative prosjekter på trappene.
Et av prosjektene er finansiert av Stiftelsen Dam og handler om å tilby ALS-pasienter en mulighet til å utforske og dele livsutfordringer og mestringserfaringer i grupper med andre ALS-pasienter. Thomas Bernhard Thiis-Evensen, Filosofisk praktiker NSFP ved Diakonhjemmet Omsorg AS, er en av pådriverne i prosjektet, og skal tilrettelegge og lede grupper gjennom samtaler.
– Vi jobber med eksistensielle temaer, og gruppene bestemmer selv hva de ønsker å utforske. Ved å sette ord på det som gir mening sammen med likepersoner, kan deltakerne utforske og tydeliggjøre hva livskvalitet, på tross av sykdom, er for den enkelte og for gruppen, forklarer Thomas Bernhard.
Thomas Bernhard Thiis-Evensen
Filosofisk praktiker NSFP ved Diakonhjemmet Omsorg AS
Alltid Litt Sterkere
Rundt 400 personer i Norge er til enhver tid rammet av den dødelige sykdommen ALS (amyotrofisk lateral sklerose), og de fleste dør i løpet av tre til fire år. Gradvis i sykdomsprosessen mister man evnen til å gå, snakke, svelge og bevege seg. Cathrine Nordstrand fikk selv ALS-diagnosen i 2015 og har vært en tydelig stemme, og et ansikt utad i ALS-debatten. Hun er styremedlem i organisasjonen Alltid Litt Sterkere, som sammen med Diakonhjemmet Omsorg skal videreutvikle gruppesamtale-metodikken tilpasset ALS-pasienter.
– Da jeg fikk diagnosen klarte jeg ikke å tenke. Jeg fungerte ikke. Det var ingen ord som dekket det jeg hadde inni meg, forteller Cathrine.
Hvordan vi har det og hvordan vi tar det
Thomas Bernhard og Cathrine Nordstrand opplever at jobben de gjør er svært meningsfull, Tanken er å holde miniseminarer for ALS-pasienter, med fokus på eksistensielle samtaler om livsmestring.
– Vi mennesker tror ofte at det vi sliter med bare gjelder oss selv, men i slike grupper kan vi sammen med andre i samme situasjon utforske hva som gir oss styrke, forteller Thomas Bernhard. Ved å filosofere, undre seg og sette ord på hva som er viktig nå, hva som har vært viktig før, og hva som blir viktig fremover, vil ALS-pasienter kunne støtte hverandre og erfare en ny åpenhet som kan bidra til mestring og frihet, oppsummerer Thomas.
Cathrine bekrefter at det er behov for den eksistensielle samtalen.
– Da Thomas Bernhard tok kontakt snakket vi om at det er tungt å bære en sånn diagnose og at det blir mange tanker. Sykdommen tar aldri pause, og dagen i dag er den beste du får. Da handler det om hva du gjør med den.
– Hver morgen sitter jeg på sengekanten og gruer meg for å reise meg og sette i gang med morgenstellet. Jeg tenker, orker jeg dette? Så sier jeg; jaja, du tar denne dagen også. Jeg er jo heldig som fortsatt er her, sier Cathrine og smiler.
SONAS – Multisensorisk program for personer med demens
Et annet tiltak som er i anmarsj hos Diakonhjemmet Omsorg er Sonas, et multisensorisk program som involverer kognitiv, sensorisk og sosial stimulering. I oktober 2020 inngikk Diakonhjemmet Omsorg en enerettsavtale med «Engaging Dementia» i Irland, som er eier av Sonasprogrammet, om å implementere programmet i Norge. Diakonhjemmet Omsorg har enerett til Sonasprogrammet i Norge.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har 35,6 millioner, på verdensbasis demens og det er cirka 7,7 million nye tilfeller hvert år. Flere symptomer er knyttet til demens og psykotiske symptomer, affektive symptomer, symptomer på uro og symptomer på apati er noen av dem.
Sonas betyr velvære, glede og tilfredshet
Benedicte Sørensen Strøm, FoU leder og den som har tatt doktorgrad på programmet, er en av pådriverne på prosjektet, som skal kommunisere med beboere med demens.
– Jeg har jobbet sju år i Irland som sykehjemsbestyrer, tatt doktorgrad på Sonas-programmet og sett at dette har fungert.
Programmet består av en 45 minutters seanse, forklarer Benedicte. Det starter med en velkomstsang hvor hver deltager blir ønsket velkommen ved å tiltale den enkelte med navn. Så synger vi på kjente og kjære sanger fra deres barndom. En annen del av programmet går ut på å gjøre bevegelser under musikk og gi litt ryggmassasje. Ved å for eksempel lukte på en rose, en sitron, eller julekrydder når det er jul, kan minner vekkes.
Magiske øyeblikk
Benedicte forteller at det er nedsatt en prosjektgruppe, hvor blant annet ansatte fra sykehjem tilknyttet Diakonhjemmet er med.
– Vi skal utdanne veiledere som skal gjennom en tre dagers opplæring og avsluttende oppgave. Opplæringen skal etter planen starte i august.
En av opplevelsene fra SONAS -programmet fra da hun jobbet i Irland har gjort spesielt inntrykk.
– Vi hadde en beboer som var nesten 100 år, og som ingen hadde hatt øyekontakt med på to år. Etter å ha deltatt i SONAS-gruppen to ganger i uken, over en periode på to måneder, åpnet hun øynene og smilte til datteren. Det var magisk, avslutter Benedicte Sørensen Strøm.
Tekst: Cathrine Naglestad
