Hjertet og hjernen deler risikofaktorer for sykdom i blodårene. Det som er godt for hjertet, er godt for hjernen!
Vi bør eldes med en friskest mulig hjerne. Du får god hjernehelse ved
å bruke hjernecellene og ved å opprettholde sunne blodårer. Det er bra
for hjernen å lære noe nytt. Tankene, hukommelsen, oppmerksomhet,
forståelse og følelser lagres og reguleres gjennom et rikt og komplisert
nervecellenettverk. Fysisk og mental stimulering vil skape nye
nerveforbindelser.
Sov nok. Hjernens funksjon endres og reduseres med alderen, men du kan forebygge endringen. Tilstrekkelig søvn er avgjørende for at hjernen skal fungere godt når vi er våkne. Under søvn skjer det en opprydding i hjernen som gjør oss opplagte til en ny dag. Sørg for at du får sove nok og unngå stress. Mye tyder på at lite søvn og mye stress kan påvirke spesielt hjernen negativt.
Spis sunn mat. Kolesterolet og blodsukkeret bør ikke være for høyt. Spis hjemmelaget mat i passe porsjoner med frukt og ferske grønnsaker, mer fisk og fiber, og mindre sukker, salt og mettet fett. Og kanskje viktigst er aktiv bruk av kroppen.
Stump røyken for godt! Det er bra for blodårene. Vi ser at en del påleiringer kan bli mindre hos de som har sluttet å røyke. Friske blodårer kan forebygge endringer i hjernens funksjon. Derfor er det viktig med målrettet kontroll på risikofaktorer for sykdom i blodkarene. Ha god kontakt med legen din, som særlig må følge opp og behandle høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk over tid kan føre til redusert blodsirkulasjon og mulig skade på organene.
Hjerneslag
Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til at mennesker dør eller blir hjelpetrengende. Hjerneslag er stopp i normal blodsirkulasjon, enten ved en blodpropp eller blødning, noe som igjen er skadelig for hjernecellene som ikke får nok blod. Som nevnt over kan du redusere risikofaktorene. For de som har gjennomgått hjerneslag, er det fortsatt mye å hente på å begrense disse risikofaktorene, men i tillegg vil medikamentell behandling og rehabilitering være viktig for å gjenvinne funksjoner og fungere best mulig etter hjerneslaget.
Slag hos yngre pasienter
En del hjerneslag skyldes blodpropper som kommer med venøst blod fra bekkenet eller beina, og går over til det store kretsløpet hvor de blant annet kan gå til hodet og forårsake slag. Dette er en relativt sjelden årsak til slag, men er vanligst hos yngre pasienter. Dette skyldes hull i skilleveggen mellom hjertets høyre og venstre forkammer. Slike hull kan lukkes ved hjelp av spesielle «paraplyer» som settes inn i hjertet via et tynt plastrør fra lysken. Inngrepet kan gjøres i narkose eller med lokalbedøvelse, og under veiledning av røntgen og hjerteultralyd.
Atrieflimmer
Atrieflimmer, også kalt forkammerflimmer, er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i befolkningen og øker i hyppighet etter hvert som vi blir eldre. Atrieflimmer er ofte skjult og uten symptomer, men oppdages ved hjerterytmeregistrering hos legen. Ved atrieflimmer kan det dannes blodpropper i venstre forkammer i hjertet. Disse kan løsne og bli med blodstrømmen til hjernen.
De fleste emboliske hjerneslag ved atrieflimmer kommer fra venstre forkammers blindtarmsvedheng (såkalt aurikkel). I tilfeller der blodfortynning ikke kan benyttes, kan man i stedet lukke aurikkelen med en «propp» for å redusere risikoen for at embolier kommer ut i kretsløpet. Dette kan gjøres kirurgisk dersom pasienten likevel skal gjennomgå åpen hjertekirurgi eller kateterbasert via blodåre fra lysken.
Det som er bra for hjertet er også bra for hjernen
Det er sammenheng mellom hjertesykdom og hjernesykdom, og sunne levevaner er bra både for hjertet og hjernen. Både medisiner og mental og fysisk trening blir avgjørende for din hjernehelse. Legg om på rutinene, bruk for eksempel motsatt hånd i enkle gjøremål eller lær et nytt språk. Med medisinen du får hos legen din og ved gjøre denne innsatsen selv, er du godt rustet for å beholde god hjerte- og hjernehelse!
Av Lars Aaberge, overlege dr.med, fungerende avdelingsleder, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus; Anne Hege Aamodt, overlege, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus; Hege Ihle-Hansen, overlege,Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus
