På Verdens Hjertedag blir vi minnet om at hjerte – og karsykdommer er en svært viktig årsak til lidelse og død også i Norge.
Samfunnet må gjøre hva det kan både for å forebygge hjerte- og karsykdommer og behandle dem når de oppstår. Også den enkelte har muligheter til delvis å forebygge egen og familiær sykdomsutvikling ved å leve så hjertesunt som mulig samtidig med at man opplever god livskvalitet og får «levd seg ut».
Vi vet mye, men ikke alt, om hvilke risikofaktorer som disponerer for hjerte-og karsykdom. Det finnes lenker, for eksempel hjerterisiko.helsedirektoratet.no, som belyser noe av dette. Viktige risikofaktorer kjenner du nok; overvekt, sukkersyke, fysisk inaktivitet, høyt blodtrykk, stress, røyking, høyt kolesterol, arv og hjerteusunt kosthold. Noen av disse er modifiserbare, andre ikke. Noen kan man behandle. Så er det forståelig mye vanskeligere å få til endring av risikofaktorer i hverdagen enn å lese om slike risikofaktorer. Ikke minst om dette trenger vi mer kunnskap, også om nye risikofaktorer som kan oppstå. Mens røyking er redusert, har snusbruk gått opp. Hva betyr dette for hjertehelsen i fremtiden?
Erik Ekker Solberg
Overlege i kardiologi og autorisert idrettslege
Foto: privat
Tilrettelegging viktig
Men forskning pågår for fullt, og man får håpe at helsevesenet leser sykdoms- og risikobildet bedre slik at befolkningens hjertehelse blir bedre. De seneste tiår har vært svært oppløftende i så måte. Forskning nytter. Av fremtidige mer udekket forskningsfelt er betydningen av kjønnsspesifikke data, prehospital behandling, inflammasjon (betennelse), depresjon og stress (for eksempel arbeidslivsstress og «broken heart syndrom») samt omgivelsenes påvirkning på oss (for eksempel plast- og luftforurensning). Komorbiditet, det vil si hvordan andre sykdommer påvirker den aktuelle sykdommen, er i fokus. Likeledes hvordan apper kan gi oss informasjon om egen helsetilstand, men til nytte eller påtrengende?
Samfunnet bør tilrettelegge for trim- og turløyper, naturnærhet, tilgjengelig hjertesunn mat samt lavterskel idrettslag. Man bør dempe unødig stress i arbeidsliv, uten at dette behøver å gå på bekostning av produktivitet. Likeledes bør utdannelsessystemet fra tidlig alder utdanne til kunnskap om god hjertehelse. God helsekompetanse, at man enten vet hva hjertesunn livsstil er, eller man forstår- og derfor takler egen sykdom bedre, er viktig. Politisk kritiseres økonomisk ulikhet i samfunnet. Men ulikhet i helsekunnskap er unødig og kan disponere for sykdom. Hvordan minske kunnskapsklasseskille?
Alle skal få hjelp
Pådrar man seg hjertesykdom vil noen av disse kreve øyeblikkelig hjelp. Vi må spre kunnskap om hvilke sykdommer dette er, som akutt hjerteinfarkt, og vite at vi har behandlingskjeder som er parat 24/7/365. Dette skal vi være takknemlige for. Akutt telefonen 113 hjelper.
Til dem som har en hjerteusunn livsstil, Per Fugelli har lært oss at det er viktig å unngå stigmatisering i enhver form, unngå å skape skamfølelse. Helsevesenet og vi alle er til for å hjelpe og for å løfte folks liv og livskvalitet der det er mulig. Et friskere samfunn er et bedre samfunn.
Av Erik Ekker Solberg, overlege i kardiologi og autorisert idrettslege
