Skip to main content
Home » Hjertehelse » Rask handling redder liv ved hjerteinfarkt
hjerteinfarkt

Rask handling redder liv ved hjerteinfarkt

Avdelingssjef og overlege Ole Christian Mjølstad ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital, og leder av Norsk Cardiologisk Selskap. Foto: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen

Når et hjerteinfarkt inntreffer, teller hvert minutt. Avdelingssjef og overlege Ole Christian Mjølstad ved Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital, og leder av Norsk Cardiologisk Selskap, forklarer hvorfor tidlig innsats er avgjørende for å redde liv og forbedre langsiktige resultater.

Smerter i brystet. At det begynner å bli trangt. Følelsen av at noen står på brystet ditt. Stråling ut til armer, rygg eller hals, gjerne i forbindelse med fysisk aktivitet, er de mest typiske tegn på at du har et pågående hjerteinfarkt.

– Hvis smertene kommer brått, så haster det. Da må pasienten bli sett på så raskt som mulig, sier overlege Ole Christian Mjølstad.

Ved et akutt hjerteinfarkt går en kransåre tett, noe som hindrer blodtilførselen til hjertemuskelen. Mjølstad forklarer konsekvensene:

– Hvis kransåren går helt tett, så får du ofte veldig sterke smerter. Da har vi sekunder og minutter på oss. Konsekvensen av å ikke gjøre noe er nekrose eller død av hjertemuskelceller. Dette fører til tap av funksjon av den affiserte delen av hjertet – dette kan selvsagt ha alvorlige konsekvenser. 

Prehospital behandling: Den kritiske fasen

Rask diagnostisering er avgjørende. Det er viktig å få tatt EKG. Det gir et bedre bilde av hvilken type hjerteinfarkt dette er. EKG hjelper å skille mellom to hovedtyper infarkt: helt tett blodåre (STEMI) og delvis tett blodåre (NSTEMI).

– Derfor haster det med å kontakte lege umiddelbart ved smerter i brystet. Man må ikke vente for å se om det går over, sier Mjølstad.

Fra symptom til sykehus: Det ideelle forløpet

Behandlingen avhenger av infarkttypen. Ved helt tett blodåre finnes to hovedmetoder:

– Enten gir vi blodfortynnende medisin, en slags «Plumbo» som prøver å løse opp blodproppen eller så går vi inn i blodåren og blokker den mekanisk med en ballong og legger inn en stent, forklarer Mjølstad.

– Ved delvis tett blodåre er situasjonen noe mindre akutt. Da får hele hjertemuskelen fortsatt sin blodforsyning. Da har vi timer og dager på oss sier Mjølstad.

–  Men hvilken type infarkt vi står overfor vet vi ikke før vi har tatt en EKG, sier han videre.

Langsiktige gevinster av rask behandling

Hvis behandlingen kommer for sent, kan deler av hjertemuskelen «dø» eller bli til et arrvev som ikke fungerer. Dette kan føre til hjertesvikt, rytmeforstyrrelser, og i verste fall død. For pasientene kan konsekvensene være betydelige.

– Funksjonsnivået blir betydelig dårligere. Hjertet pumper for lite blod, noe som fører til at pasienten blir tungpustet, sliten i kroppen, og får generelt dårlig form, forteller Mjølstad.

Positiv utvikling i Norge

Antall hjerteinfarkt har gått betydelig ned de siste årene. Mjølstad tilskriver nedgangen til bedre forebyggende medisin og livsstilsendringer.

– Vi har blitt mer opptatt av og fått mer kunnskap om trening, kosthold og en generelt sunnere livstil. Samtidig har vi fått bedre medisinsk forebygging med kolesterol- og blodtrykksmedisin og vi røyker mindre, kan han fortelle.

Men han understreker viktigheten av å ta symptomer på alvor.

– Vi må kontakte helsevesenet når vi har vondt i brystet. Risikoen ved å vente på at det skal gå over er veldig, veldig farlig, sier han avslutningsvis.

For selv om det er nedgang i antall tilfeller, er hvert tilfelle like alvorlig.

Hjerteinfarkt i Norge (2012 vs. 2021/22)

Antall hjerteinfarkt: 2012: 17 996 tilfeller
Antall hjerteinfarkt: 2022: 12 895 tilfeller
Kjønnsfordeling 2021 (siste tall): 66,3% av hjerteinfarkt rammet menn, 33,7% kvinner.
Dødelighet: 2012: Aldersjustert dødelighetsrate for hjerte- og karsykdommer var 311,6 per 100 000 Dødelighet: 2022: Aldersjustert dødelighetsrate for hjerte- og karsykdommer var 209,1 per 100 000.
Andel dødsfall av hjerte- og karsykdommer:
– 2012: 29,0% av alle dødsfall i Norge var knyttet til hjerte- og karsykdommer
– 2022: 23,1% av alle dødsfall i Norge var knyttet til hjerte- og karsykdommer

Kilder: https://www.fhi.no/nyheter/2023/antallet-hjerteinfarkt-og-hjerneslag-har-falt-hos-bade-kvinner-og-menn-de-siste-fem-arene/https://www.fhi.no/publ/2023/hjerte–og-karregisteret-rapport-for-2022/

Next article