Én av ti nordmenn har høyt kolesterol uten å vite om det. Går man med ubehandlet høyt kolesterol, kan man ha økt risiko for å få hjerte- og karsykdommer. Derfor er det viktig å måle kolesterolet sitt og behandle det ved indikasjon.
– Vi kjenner til høyrisikopersoner som ikke er klar over at deres kolesterol trenger behandling, sier Serena Tonstad. Hun er overlege ved seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus.
Serena Tonstad
Overlege ved seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus
– Jeg anbefaler at man setter opp en egen kolesterol- og blodtrykkstime hos fastlegen, hvor man måler og bedømmer hjerte- og karrisiko. Hvis fastlegen ikke tar initiativ, må man kanskje spørre selv. Men dette er i all hovedsak legens ansvar, sier hun.
Flere risikofaktorer
Flere risikofaktorer øker sjansen for å få skader av kolesterol og sannsynligheten for hjerte- og karsykdom. De viktigste er røyking, høyt blodtrykk, diabetes, fedme over magen og familiebelastning for hjerte- og karsykdommer. Mennesker i lave sosioøkonomiske grupper, er også lett å overse. Også andre sykdommer og tilstander bidrar, som leddgikt, nyresykdom og psykisk sykdom.
– De som allerede har hatt hjerte- og karsykdommer, bør ligge godt under referanseverdiene på kolesterol. De blir startet på kolesterolsenkende medisiner vanligvis fra sykehuset ved innleggelsen, selv om kolesterolverdiene ser bra ut. Grunnen er at for å redusere avleiringer i årer når de først har begynt, må kolesterolnivået bli svært lavt. Det kan også gjelde de som har risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, sier Tonstad.
LDL – Det farlige kolesterolet
Subgruppen av kolesterol som betegnes som LDL, utgjør den viktigste byggesteinen for å utvikle iskemisk hjertesykdom eller tette og betente blodårer. Det kan føre til hjertekrampe (angina pectoris), plutselig død og hjerteinfarkt.
– Årene blir tette fordi det legger seg LDL-kolesterol i årene, det vi kaller for åreforkalkning eller aterosklerose. Dersom man har risikofaktorer for høyt kolesterol, eller har hatt hjerte- og karsykdom, blir LDL farligere, og kan legge seg i årene på et lavere nivå, sier Tonstad.
Misforståelser rundt kolesterol og blodfortynnende
Tonstad forteller at det er en del misforståelser ute og går rundt blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner.
– Blodfortynnende skal bare brukes for å forebygge en propp når man har hatt hjerte- og karsykdom. Blodfortynnende forebygger ikke at LDL bygger seg opp. Og motsatt: Kolesterolsenkende medikamenter gjør ikke blodet tynnere, men det hindrer avleiringer i blodårene på grunn av LDL, sier hun.
God behandling for høyt kolesterol
Dersom man har høyt kolesterol, eller ønsker å forebygge det, anbefaler Tonstad at man spiser middelhavsdietten. Den inneholder mye grønnsaker og frukt, grove kornprodukter, fisk, meieriprodukter som yoghurt, olivenolje og nøtter. Så skal man unngå søtsaker og blandende kjøttprodukter.
– Ellers er det utviklet svært effektive medisiner som reduserer kolesterolet, sier Tonstad, og legger til at det finnes tre medisinklasser: (1) Statiner som hemmer kolesterolsyntesen i leveren. (2) Ezetimib som hemmer opptak av kolesterol fra tarmen. (3) Så er det en injeksjon som motvirker et stoff som gjør at mottakerne for LDL i leveren blir destruert. Dette medikamentet øker mottakernes levetid slik at LDL kan tas opp og skilles ut via leveren, og ikke bli værende ute i blodet.
– For en del personer er det nok med ett medikament fra den første gruppen. Personer som trenger å oppnå svært lave verdier, må bruke både to og tre medisingrupper for å få LDL kolesterolet lavt nok, sier Tonstad.
Vi trenger kolesterol – men ikke i blodet
Kolesterol i seg selv er et dyrebart stoff som kroppen trenger i alle organer. Vi trenger kolesterol, men det skal være i leveren og andre organer, ikke i blodbanen i form av LDL.
– Noen misforstår dette og tror at når vi senker kolesterolnivået i blodet, så senker vi det også i organene. Det stemmer ikke. Organene har sitt eget kolesterol, sier Tonstad, og legger til at det er viktig ikke å slutte på medisinene sine selv om kolesterolnivået blir bedre.
– Da går kolesterolverdien rett opp i løpet av noen få uker. Det er viktig å stå på medikamentene over tid, som regel livet ut, sier hun.
Se videoen «Historien om Lise», en kort film om sammenhengen mellom høyt kolesterol og hjerteinfarkt og om viktigheten av å kjenne sitt kolesterolnivå. Se videoen her.
Av Marte Frimand
