Norsk Revmatikerforbund retter søkelys på god hjertehelse og vil jobbe for at alle med de tre mest vanlige revmatiske sykdommene skal sjekkes. Årsaken er grei, revmatikere er mer utsatt enn resten av befolkningen for slike følgesykdommer, og de dør av dem.
Mens folk med betennelsesaktig revmatisk leddsykdom for mange år siden faktisk kunne dø av sykdommen, skjer det nesten ikke i dag. I henhold til Folkehelseinstituttet døde 167 personer av muskel- og skjelettsykdommer i 2016. Behandlingen har tatt sjumilssteg framover de siste tiårene, med biologiske medisiner som mange har svært god nytte av og med fokus på trening og aktivitet. Men selv om folk ikke dør direkte av sykdommen, er det store indirekte utfordringer for pasientene.
Opplysningskampanje
Forskning viser at problemer med hjerte- og karhelse er en av de store følgesykdommene. Mange pasienter vet ikke det. Ei heller vet alle legene det. Uten kunnskap om medfølgende sykdomsproblemer hos dem med revmatisme eller deres behandlere, er man heller ikke oppmerksom på de potensielle farene. Dette kan unngås. Nettopp fordi mange ikke vet, tar NRF nå grep.
– Vi jobber med å få på plass en større opplysningskampanje som skal kjøres i årene som kommer, forteller generalsekretær Bo Gleditsch i NRF.
Hovedmålgruppen i første del av denne kampanjen vil være NRFs egne medlemmer og alle som har revmatisk leddsykdom. Alle pasienter må få sjekket hjerterisikoen før videre behandling kan vurderes.
Bo Gleditsch
Generalsekretær i Norsk revmatikerforbund (NRF)
En totalvurdering
I del to av kampanjen vil NRF oppsøke legene, og ha de revmatologiske poliklinikkene og sykehusavdelingene som målgruppe. Når pasientene er på kontroll av leddsykdommen må de også få målt kolesterolet, blodtrykket og andre verdier som kan indikere risikoen for hjerte-karsykdom. Deretter må det gjøres en totalvurdering ut fra resultatene. Uten riktig diagnose får en ikke igangsatt riktig behandling og medisinering. Det være seg trening, kosthold, blodfortynnere, kolestroldempere eller annet.
– Dette skal være et av våre signaturprosjekt, på samme måte som kokker har signaturretter. Revmatisme er en sykdom man i dag sjelden dør av, men disse pasientene dør av hjerte- og karsykdom, og det må vi opplyse om, sier generalsekretær Gleditsch.
Bør settes på dagsorden
Overlege, forsker og leder av Den Forebyggende Hjerte-Reuma klinikken på Diakonhjemmet sykehus, Anne Grete Semb, er med i prosjektet. Semb er den som i Norge har forsket mest på sammenhengen mellom revmatiske leddsykdommer og hjerte- og karproblemer. Hun har ivret i mange år for at dette skal settes på dagsorden.
– Forskningen på dette feltet er gjort og viser helt klare resultater, det er en sammenheng mellom revmatisk leddsykdom og hjerte-karsykdom. Sannsynligheten for å dø av hjerteproblemer er høyere for en person som har en revmatisk leddsykdom. Det er også beskrevet at pasienter med revmatisk leddsykdom sammenliknet med de som ikke har dette får mindre og dårligere forebyggende behandling både før og etter et hjerteinfarkt, sier hun.
Noe av forklaringen kan være at leger er usikre på om forebyggende hjerte-karsykdoms medisinering vil kollidere med antirevmatisk medisin, og om det vil virke negativt på den revmatiske leddsykdommen.
– Revmatologene ved de revmatologiske poliklinikkene tar blodprøver jevnlig for å kontrollere status på sykdommen og medisinenes virkning på den. Derfor trenger en bare sette noen flere kryss på blodprøveskjemaet før prøven sendes til analyse for kolesterol. I tillegg må blodtrykket tas. Deretter må man bruke noen minutter på å vurdere de ulike resultatmålingene opp mot hverandre for å se om pasienten er i faresone for å utvikle hjertesykdom, forklarer Semb.
Ta en hjertesjekk
Dette innebærer også at å gjennomføre en slik sjekk av revmatikere på revmatologiske poliklinikker ikke vil være en stor kostnad for samfunnet. Hjertesjekk må inn i de faglige retningslinjene og prosedyrene slik at vi når alle i risikogruppen.
– Dette er et budskap vi vil sende til politikerne og helsebyråkratene. Menon Economics gjennomførte i 2019 en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene med muskel- og skjelettproblemene i samfunnet. I REMUS-rapporten konkluderes det med at disse problemene kostet samfunnet 255 milliarder i 2016. Av dette utgjør 167 milliarder tap av leveår og tidlig død. Over 100.000 nordmenn har betennelsesaktig revmatisk leddsykdom. Forebygging av hjerte-karsykdom hos denne pasientgruppen vil utvilsomt være helse-økonomisk positivt, i tillegg til at pasientene får bedre livskvalitet. Her har vi en lavt hengende frukt for politikerne, som både kan gi innsparinger, men også gi folk lengre og bedre liv, sier Bo Gleditsch.
– Prosjektet er i planleggingsfasen. NRF samarbeider nå med medisinselskap og mulige andre aktører. Vi har også fått på plass en film som skal være bærebjelken i prosjektet. Til høsten vil vi bygge opp en større kommunikasjonskampanje med utgangspunkt i denne filmen, avslutter generalsekretæren.
Av Gry Jorunn Holmen, kommunikasjonssjef i Norsk Revmatikerforbund (NRF) og Ann Kristin Bakke, interessepolitisk rådgiver NRF
