Da Rune Endresen fikk diabetes type 1 for over 30 år siden, var det mye styr, og det var lite rom for å være spontan. Det var stikking i fingeren, manuell måling av blodsukker og setting av sprøyter. I dag bruker han teknologi som gjør at han knapt merker sykdommen.
– Jeg hadde aldri hørt om diabetes før. Dette var noe helt nytt som ble tredd ned over hodet mitt, sier Rune Endresen når han tenker tilbake til da han fikk diagnosen.
– Den gangen hadde vi ikke fastleger heller. Og det var vanskelig å få henvisning til sykehus. Jeg lå hjemme og var veldig syk i nesten to uker før jeg kom til sykehuset og fikk hjelp, sier han videre.
Men da han først kom til sykehuset, ble han tatt godt imot.
– Jeg var heldig og kom til den legen som den gangen var Norges fremste lege på diabetes. Jeg ble tatt godt imot, og jeg ble fulgt godt opp, sier Rune.
Mye planlegging og styr
Da Rune fikk diabetes i 1987, måtte han stikke seg i fingeren og tilføre blod på en strimmel hver gang han skulle måle blodsukkeret.
– Så måtte jeg sammenlikne fargen på strimmelen med fargen utenpå blekkboksen som strimlene var i, mimrer Rune.
– Jeg følte meg som en sprøytenarkoman. Jeg måtte suge medisinen opp i sprøyta, knipse den for å få ut luft, og sette den i låret, magen eller skulderen, forteller han.
Men det verste synes Rune var at han ble veldig lite uavhengig, og det var lite rom for å være spontan.
– Skulle jeg ut i skogen og bli borte hele dagen, måtte det mye planlegging til, og jeg måtte alltid være beredt. Jeg hadde hele tiden i bakhodet at jeg måtte passe på diabetesen, sier han.
Ny teknologi
I dag, derimot, merker Rune knapt at han har diabetes. For halvannet år siden, fikk han et apparat kalt Eversense XL. Det gir kontinuerlig glukosemåling via en ørliten sensor som opereres under huden på overarmen. Verdiene sendes fra sensoren hvert femte minutt til en smartsender som festes på overarmen med et silikonplaster. Smartsenderen sender så verdiene videre til en app på telefonen.
– Jeg hadde aldri hørt om dette apparatet før. Jeg leste om det helt tilfeldig, og skjønte hvor enkel hverdagen kunne bli. Så jeg tok kontakt med legen og ba om å få en slik. Det fikk jeg, sier Rune.
– I dag merker jeg ikke at jeg har diabetes, annet enn at jeg må ta min faste medisin. Jeg kaster bare et blikk på telefonen ved behov. Det er så enkelt og greit, sier han.
Får ikke ha Eversense lenger
Men nå vil ikke sykehuset gi Rune Eversense lenger. Det liker han svært dårlig.
– De vil erstatte Eversense med en annen løsning der sensoren som er operert inn i huden, blir byttet ut med en nål som sitter fast i sensoren som er tapet utenpå armen, forklarer Rune.
Det betyr at dersom han dulter borti noe, og nålen faller ut, er han igjen avhengig av å ha med seg nål og kassett når han skal ut.
– Det hender smartmåleren jeg har nå, sklir litt. Da retter jeg bare på den, til den igjen oppretter kontakt med sensoren under huden, sier Rune.
– Men med denne nye løsningen de nå vil gi meg, må jeg skyte inn en ny nål hver gang det skjer. I tillegg må nålen byttes hver 14. dag, i motsetning til sensoren jeg har nå som bare må byttes to ganger i året, sier Rune.
Mister tryggheten
Ifølge Rune, er grunnen til at han ikke lenger får ha Eversense, at den gir mye feilsignaler.
– Det har aldri vært noe problem for meg. I tillegg argumenterer de med at jeg, på det nye apparatet, kan bytte nålen selv. Med Eversense må jeg inn på sykehuset to ganger i året og få sensoren i skulderen byttet, og det koster penger. Men det tar da bare en knapp halvtime, sier Rune oppgitt, og legger til at det betyr veldig mye for han å få beholde Eversense.
– Jeg føler meg veldig trygg når jeg bruker den. Jeg har full kontroll på blodsukkeret mitt. Dette er et system jeg stoler på. Men jeg går ut fra at fornuften seirer til slutt, sier han.
Av Marte Frimand
