Q&A: Hva er egentlig «god helse»? Vi har spurt Isabelle Ringnes, Vendela Kirsebom og Lisa Tønne hva de betegner som god helse og hvilket tiltak de ville iverksatt for kvinnehelsen om de fikk velge fritt.
Isabelle Ringnes, gründer og produktsjef EqualityCheck.it:
1. Hva er god helse for deg?
Det
ligger så mangt i det å ha god helse. Men når jeg står opp om morgenen,
frisk, uthvilt og gleder meg til dagen som venter, så føler jeg at
helsa generelt er i god behold. God helse for meg er, foruten det å ikke
ha en diagnostisert eller usynlig sykdom eller kronisk lidelse, å være i
balanse psykisk og fysisk. Det er å ha overskudd, kontroll på
stressnivå, sove godt, trene regelmessig og spise sunt. Like viktig for
meg er det å ha ekte og nære relasjoner til de rundt meg.
2. På hvilken måte har du opplevd å bli forskjellsbehandlet fordi du er kvinne?
Jeg
har jobbet med ubevisst diskriminering i mange år gjennom #Hunspanderer
og nå Equality Check, og er blitt over gjennomsnittet oppmerksom på
hvordan kvinner ofte ubevisst behandles forskjellig på bakgrunn av
kjønn. Ubevisst diskriminering kan ha store konsekvenser i
helsesektoren. Det finnes for eksempel flere studier som viser at det
tar lengre tid før kvinner med alvorlige sykdommer blir diagnostisert,
sammenlignet med menn. I boken vår Hvem Spanderer skriver vi blant annet om et studie fra 2015 utført av den globale interesseorganisasjonen for folk med hjernesvulst, The Brain Tumor og
forskningsinstitusjonen Alterline. Undersøkelsen viste at det var mer
sannsynlig for kvinner å ha over fem legebesøk før diagnosen ble stilt,
og mer sannsynlig at diagnosesetting tok over ti måneder. Flere kvinner
enn menn oppga at de ikke ble trodd når de fortalte om symptomer, og
fikk høre at de var oppmerksomhetssyke, eller at symptomene skyldtes
stress. I medisin er overlevelse og prognose sterkt korrelert med hvor
lang tid det tar fra symptomdebut til riktig diagnose. Undervurderingen
av kvinners smerte får med andre ord alvorlige konsekvenser for mange av
dem.
3. Hvis du fikk iverksette ett tiltak for bedre kvinnehelse, hva ville det vært?
Helst skulle jeg innført mange tiltak, men en av de viktigste er etter min mening å rette mer fokus og ressurser på kvinnehelse i forskning. Mange av medisinene og behandlingene som er utviklet i dag er utviklet på bakgrunn av kun mannlige testpasienter og deretter tilpasset dem. Fordi biologien til kvinner og menn åpenbart har forskjeller kan kvinner respondere dårligere på behandlingene. I tillegg finnes det mindre forskning på mange sykdommer relatert til kvinnehelse. Det finnes mange paralleler for hvordan kvinner blir oversett innen min egen bransje (teknologi) som indirekte bekrefter hvordan kvinnehelse nedprioriteres. Et eksempel er Apple, som i 2014 lanserte applikasjonen Healthkit. Tjenesten skulle angivelig måle alle relevante helseparametere, alt fra antall skritt til saltinntak og blodtrykk. Applikasjonen kunne imidlertid ikke måle menstruasjons- og eggløsningssyklus – en relativt opplagt helseparameter for kvinner. De første airbagene ga også dårligere overlevelsesmuligheter for kvinner og barn enn for menn. Produktutviklerne var i hovedsak menn, og de utviklet airbagene med egen høyde og vekt som referansepunkt.
4. Hvilke helserelaterte utfordringer mener du at er mest utbredt for kvinner i din alder?
Ettersom jeg ikke er helseforsker og kan gi evidensbasert svar, velger jeg heller å belyse en utfordring jeg vet er utbredt blant kvinner i min alder. Kvinner på min alder lider ofte av utbrenthet, depresjon, angst og andre psykiske helseplager. Mye er utvilsomt brygget på urealistiske forventninger og samfunnets idealer. Her mener jeg vi må gjøre en mye bedre jobb i å få bukt med problemet.
Vendela Kirsebom, tidligere verdenskjent modell:
1. Hva er god helse for deg?
Når jeg ble spurt om å bidra til dette intervjuet fikk jeg en innkallelse til mammografi, tenk så heldige vi er som bor i et land hvor vi blir innkalt på slike undersøkelser. Opplevelsen av selve undersøkelsen var veldig positiv og hyggelig. Jeg alltid gruet meg til en slik undersøkelse, men det profesjonelle teamet på Aker gjorde at jeg gikk fra undersøkelsen med et smil og et takknemlig hjerte. For meg betyr det å ha god helse at jeg er frisk, både fysisk og psykisk. Jeg er så heldig at jeg elsker jobben min, og har en forlovede som er fantastisk. Hvem du omgir deg med er også en viktig faktor. Jeg er heldig å ha mange fine mennesker rundt meg, en herlig familie – alle er der alltid er der for meg.
Jeg er også så heldig å ha egenskapen å tilpasse meg i livet. Da jeg deltok i «Farmen», sa psykologen som fulgte deltagerne opp at jeg er «ekstremt tilpasningsdyktig». Det stemmer veldig bra. Jeg kan plasseres nesten hvor som helst og ha det fint. Det har kommet til god nytte i modellkarrieren. I sum tror jeg det jeg nå nevner er viktige faktorer for å ha det bra og når man har det bra følger ofte helsen med. Kanskje er nettopp nøkkelen til god helse hvordan vi opplever hverdagen vår? Professor Peter F. Hjorth har laget denne definisjonen på helse: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uungåelige vanskeligheter og hverdagens krav».
Jeg vil tro at livet går litt opp og ned for de fleste av oss, men to personer med samme utfordring eller sykdom kan oppleve samme situasjon helt ulikt. Når livet har buttet imot, har jeg likevel sett optimistisk fremover og beveget meg videre etter beste evne. Hvis livet butter i mot hjelper det for meg å gå en tur i skogen med venninnen min eller ta meg en løpetur. Jeg benytter alle anledninger til å benytte de fine øyeblikkene livet gir. Det gir meg god helse.
2. På hvilken måte har du opplevd å bli forskjellsbehandlet fordi du er kvinne?
Selv har jeg ikke opplevd forskjellsbehandling når det gjelder helse. Kanskje fordi jeg aldri har vært alvorlig syk? Men, ifølge hva jeg har lest er det behov for et kunnskapsløft om kvinnehelse for å unngå forskjellsbehandling. Kvinner lever jo lenger enn menn og opplever ergo mer sykdom. Kvinner har visst nok mer angst, depresjoner og kroniske lidelser enn menn. De er oftere langtidssykmeldte og uføretrygdede. Kanskje skyldes problemet a vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om kvinners helse?
Jeg vil tro at den medisinske forskningen har behov for et kjønnsperspektiv. Ved å se på forskjellene mellom kvinner og menn bør det være mulig å lære mer om begge kjønns helse. For så vidt jeg har forstått, er det kjønnsforskjeller innen alvorlige sykdommer og lidelser – og hvordan de både blir prioritert behandlet og forsket på. Jeg leste blant annet at nedsatt funskjonsevne på grunn av hjertesykdom er en av de fire mest vanlige årsakene til nedsatt livskvalitet, og at kvinners hjerter dessverre feilbehandles. Det må vi gjøre noe med! Vi trenger tilpasset forskning på hjertesykdom. Med andre ord må pasientens kjønn tas med i forskningen.
3. Hvis du fikk iverksette et tiltak for bedre kvinnehelse, hva ville det ha vært?
I kraft av min stilling som modell ble jeg på 90-tallet invitert til å skape blest om livmorhalskreft av Norris Comprehensive Canser Center på USC (University of southern California). Jeg satt i styret med et fantastisk team med leger. Min hovedoppgave var å sette meg grundig inn i hvordan sykehuset behandlet hver enkelt pasient. Norris Comprehensive Cancer Center på USC behandler alle kvinner individuelt ut fra deres spesifikke diagnose. Ingen pasienter blir kasteballer mellom ulike sykehus. Mine oppgaver var blant annet var å informere pressen om hva senteret sto for videre var jeg aktiv med å samle inn penger til senteret.
En av dem jeg satte sving for å skape oppmerksomhet om senteret var den sympatiske skuespilleren Pierce Brosnan, som mistet sin første kone på grunn av livmorhalskreft. Et givende samarbeid ga større kunnskap om kvinner og livmorhalskreft, og sørget også for at de som var rammet fikk diagnosen samme dag som celleprøvene ble tatt.
Kunnskap er veldig viktig for absolutt alt. Også for å bedre helsen. Hva vet vi i dag om kvinnehelsen – og når trer kjønnsdimensjonen inn? Hvorfor har vi ikke mer kunnskap om symptomene på kvinners hjerteinnfarkt, mens alle kan menns symptomer? I min familie har både kvinner og menn gått bort av hjerterelaterte lidelser i for ung alder, så dette tema brenner jeg virkelig for. Hjerte- og karsykdom er ifølge kjønnsforskning.no fortsatt den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner. Da er det skremmende å lese at det fremdeles er bredere kunnskap om menns enn kvinners hjerter. Også med med tanke på at symptomene våre er mindre merkbare enn hos menn. Jeg ser at kilden – kjønnsforskning.no – i mars skriver at regjeringens satsing på kvinnehelse er altfor svak. Foruten på kvinners hjerter etterlyses det øremerkede midler til underliv, muskel- og skjelettlidelser og nye professorater i kvinnehelse. Det stiller jeg meg selvfølgelig bak.
Å bli tatt alvorlig, uansett hva det feiler deg, bør være første bud når det gjelder tiltak for å bedre helsen. Kvinner og menn bør ha tilgang til et likeverdig helsevesen. Jeg ville ha satset enda sterke på forskning på kvinnehelsen. Er det slik at det er mer prestisje å forske på menns helse, er menn mer verdt enn kvinner?
4. Hvilke helserelaterte utfordringer mener du er mest utbredt for kvinner i din alder?
Hvis vi fokuserer på nasjonale utfordringer vil jeg igjen vise til at vi trenger større forståelse for hva som skjer med kvinnehelsen. Når du bikker 50, er det naturlig at vi kommer i overgangsalderen, dette snakkes det for lite om. Jeg opplever at mange synes dette er blitt et stigma å snakke om. Brystkreft rammer mange kvinner i alle aldere. Takket være mange initiativtakere er det et område som heldigvis har fått mye oppmerksomhet. Hva med de andre krefttypene det knapt prates om – eller andre aldersrelaterte sykdommer? Menneskekroppen er på mange vis fremdeles et mysterium. La oss gå sammen om å løse enda flere av dens gåter. Også de som ses på som «typisk for kvinner», å ha verkende ledd og en mage som skriker om hjelp.
Lisa Tønne,standupartist, programleder og skuespiller:
1. Hva er god helse for deg?
Kjenne at kroppen fungerer og at det er minimalt med store plager.
2. På hvilken måte har du opplevd å bli forskjellsbehandlet fordi du er kvinne?
Jeg føler ikke jeg at jeg har blitt forskjellsbehandlet direkte, men jeg forskjellsbehandles jo som kvinne, fordi det er langt mindre forskning på kvinnehelse, og kvinnesykdommer.
3. Hvis du fikk iverksette ett tiltak for bedre kvinnehelse, hva ville det vært?
Ville for eksempel hatt innkalling til mammografi i mye yngre alder enn det er nå. Ville også hatt innkalling til koloskopi en gang hvert femte år.
4. Hvilke helserelaterte utfordringer mener du at er mest utbredt for kvinner i din alder?
Det er hvis man er så uheldig å få noe annen kvinnesykdom enn brystkreft. Endometriose, for eksempel, burde det jo vært mye mer fokus på.
