Takket være utbredt røykekutt har insidens-kurvene for lungekreft flatet ut, og ventes å falle i årene som kommer. Kliniske studier kan gi pasientene nye medikamenter og behandlingsformer med potensiell effekt.
Lungekreft er en av de vanligste kreftdiagnosene, som nummer to, både blant menn og kvinner, med prostatakreft som nummer én blant mennene, og brystkreft blant kvinnene. I fjor fikk i overkant av 3500 nordmenn diagnosen, vanligvis assosiert med røyking.
– Det kan imidlertid gå mange år fra røykekutt til en lungekreft-diagnose. Med det vesentlige fallet i antall røykere har kurvene nå flatet ut, men det absolutte antallet tilfeller har likevel økt, noe som blant annet har sammenheng med befolkningsveksten og en aldrende befolkning, sier Åslaug Helland. Hun er spesialist i onkologi og forskningsleder i Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykeshus, så vel som professor ved UiO og leder av NorTrials senter for kreftsykdommer.
Åslaug Helland
Spesialist i onkologi og forskningsleder på Kreftklinikken ved Oslo Universitetssykeshus, så vel som professor ved UiO og leder av NorTrials-senter for kreftsykdommer
Viktig pilotprosjekt ved Ahus
Hun mener at disse insidens-kurvene vil fortsette å falle, etter hvert som enda flere kutter røyken, men er tydelig på at røyking fremdeles er den faktoren som gir størst fare for lungekreft. Hertil kommer det at radon i hus utgjør en tilleggsrisiko, spesielt for røykere, i tillegg til luftforurensning, som er en mindre faktor i norsk sammenheng.
– Som ved de fleste kreftsykdommene er tidlig diagnose avgjørende for et heldig utfall, og i enkelte land, deriblant USA, får storrøykere tilbud om screening. Store studier, både der og i Europa, viser at det bidrar til at færre i risikogruppene dør av lungekreft. Her til lands er det startet et pilotprosjekt i Ahus-området, der røykere, basert på svar i et spørreskjema, inviteres til screening med CT. Det har avdekket en god del tilfeller på et tidlig stadium. Det betyr at de kan opereres eller få strålebehandling, som kan gjøre dem helt friske, fortsetter professoren.
– Det er jo det som er målet, for når sykdommen har spredd seg til andre organer, forsvinner også muligheten for full friskmelding. Så ja, en tidlig diagnose er avgjørende.
Som tilfellet er med flere andre kreftsykdommer, er også dødeligheten som følge av lungekreft på retur, og det er fullt mulig å leve gode liv etter å ha fått diagnosen. Ifølge Helland kan man leve svært mange år med lungekreft, for enkelte lungekreft-pasienter.
Stadig nye behandlingsformer
– Det har sammenheng med at det er kommet medisiner som hjelper visse undergrupper av pasientene, der man selv med spredning kan motta tablettbehandling eller immunterapi, som kan ha effekt i årevis. Her må jeg passe på å presisere at dette dessverre ikke gjelder alle lungekreft-pasienter, men visse undergrupper av dem, men det er klart at dette er viktige fremskritt. Det kommer nemlig stadig flere medikamenter til, som bidrar til den videre fremgangen.
For pasientene med såkalte drivermutasjoner er det kommet til flere typer målrettet behandling, som har forandret utsiktene betydelig. Selv om de ikke nødvendigvis blir friske, kan de leve lenge med sykdommen, uten for mange bivirkninger. Det hører også med til historien at immunterapi kan ha mye for seg, også for noen pasienter som ikke har mutasjoner.
– Per i dag vet vi ikke hvilke pasienter som vil ha nytte av immunterapi og hvilke som ikke har det. Derfor er det viktig å forske videre, og inkludere flest mulig pasienter i kliniske studier, som gir tilgang på ny og potensielt effektiv medisin, samtidig som vi lærer mer om hvilke behandlinger som kan hjelpe pasienten. Nettopp av den grunn prøver vi å få flere studier til Norge og til norske pasienter. Det vil bidra til å bedre tilbudet betraktelig.
– Det som i alle fall er sikkert, er at dette er et forskningsfelt i konstant bevegelse. I fremtiden håper vi at lungekreft ikke er forbundet med de dystre utsiktene vi kjenner fra før, og i alle fall ikke om den oppdages tidlig nok. Paret med de synkende røyke-tallene, ser fremtiden definitivt lysere ut, avslutter Helland.
Av Jarle Petterson
