Covid-19 gir mannen med fedme nok en grunn til å gjøre endringer i livet sitt. At fedme er et økende samfunnsproblem som må tas på alvor er ingen nyhet. For med en økende kroppsvekt følger også en økende risiko for alvorlige sykdommer som blant annet hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.
Andre lidelser som søvnapné, artrose, høyt blodtrykk og nattlige pustestopp er også følgesvenner som ofte veier tungt på vektskålen. Om ikke det var nok, rammes også personer med fedme enda hardere av Covid-19, noe Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo ser alvorlig på.
– Foruten at risikoen for enhver fedmerelatert sykdom er høyere hos menn enn kvinner, har også menn med fedme en betydelig overdødelighet og høyere risiko for alvorlige forløp av Covid-19. Det er faktisk slik at en mann med fedme har mellom 50 og 100 prosent økt risiko for å dø hvis han får viruset, enn en om mann uten fedme får det. Med andre ord ligger menn generelt dårligere an enn kvinner i dagens situasjon, sier Hjelmesæth.
Jøran Hjelmesæth
Leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo
Genetisk disposisjon
– Et annet aspekt som mange menn vil være interessert i er at fedme gir økt fare for redusert potens. Med andre ord gir fedme en nedsatt evne og lyst til seksualitet samt nedsatt fruktbarhet, legger han til.
Definisjonen på fedme er en BMI på 30 eller mer, noe over én million nordmenn i dag har. Årsakene som ligger til grunn for fedme er ifølge Hjelmesæth mange og sammensatte. De kan være geografiske, psykologiske, og sosioøkonomiske, men er likevel oftest av genetisk art.
– Det er en viss andel av befolkningen som er mer disponert for fedme ved at de har en lavere grad av metthet, en høyere grad av sult, samt en lavere forbrenning enn gjennomsnittet. Disse tåler vårt fedmedisponerende samfunn dårlig, og har høyere risiko for å utvikle fedme, forklarer han.
Må erkjennes
– Andre delårsaker kan være så mangt, og det er også svært individuelt fra person til person akkurat hvorfor noen utvikler overvekt eller fedme. Her er det også store forskjeller på menn og kvinner. Der kvinner i større grad spiser for å dempe vonde følelser, spiser menn rett og sett fordi de synes maten er god. Menn bryr seg i mindre grad om hvordan de ser ut etter de har fått livene sine på stell, og er derfor ofte ikke nevneverdig opptatt av at magen begynner å ese litt ut, fortsetter han.
Selv om årsakene for fedme kan være mange, er den største utfordringen for menn med fedme ifølge Hjelmesæth klokkeklar. Skal problemet løses, må det først erkjennes.
– Det å erkjenne at du har en vekttilstand som øker risikoen for alvorlige sykdommer er et viktig steg i riktig retning. Da blir det nemlig mye enklere å tilpasse kostholdet til den fasen i livet du er i, og det blir lettere å redusere matinntaket ditt, påpeker han.
Siden 60-tallet har forekomsten av fedme tredoblet seg på internasjonal basis. Det mener Hjelmesæth er grunnet den økende tilgangen på energitett og billig mat, i tillegg til at samfunnets lovreguleringer ikke har vært strenge nok.
– I takt med et økende konsum av mat, har vi også de siste 50-60 årene sett store forandringer i hva vi faktisk spiser. I dag spiser vi for eksempel mer energitett mat enn aldri før, noe som også er hovedårsaken til at forekomsten av fedme har tredoblet seg. Denne utviklingen skyldes hovedsakelig strukturelle forhold, og kan i svært liten grad forklares av individets manglende evne til et sunt kosthold.
Strengere lovreguleringer
– Likevel er det klart at en person med fedme også har et personlig ansvar, men jeg mener at samfunnet må bistå, blant annet med strengere lovreguleringer. Vi må lovregulere markedet gjennom sunn skatteveksling ved sette opp prisen på usunn mat og drikke, og ved å redusere prisen på de sunne alternativene. Vi må gjøre endringer som monner, for det vil umiddelbart føre til at folk endrer kjøpemønsteret sitt, og dermed også spisemønsteret sitt. I tillegg må vi verne om barna våre, og regulere markedsføringen av usunn mat til barn og unge på en juridisk bindende måte, slår Hjelmesæth fast.
Tekst: Andreas Aguilera Myrvold, [email protected]