Siden 1970-tallet har den norske kvinnebevegelsen gjort en stor innsats for å få helsevesenet til å bry seg om kvinnesykdommene. Kampen har vært nødvendig, siden kvinnelidelser tradisjonelt er blitt oversett, og kvinner er blitt mindre forsket på enn menn.
Are Saastad
Daglig leder i Reform – ressurssenter for menn
I dag tyder mye på at det er like viktig å rette blikket på hvilke særlige helseutfordringer som rammer menn. Dette har vi nemlig så langt oversett i Norge. Det er liten trøst i at menn tidligere styrte medisinen. I dag er kunnskapshullet stort.
Menn er i stor grad usynlige som kjønn i norsk helsevesen. Kjønnsforskeren Ulla-Britt Lilleaas har påvist at forskning på mannsrollen koplet til menns helse i Norge ligger etter den internasjonale utviklingen. Norge har aldri gjennomført noen mannshelseutredning – i motsetning til hva som er tilfellet i våre naboland Sverige og Finland. Derfor vet vi for lite om hva menn sliter med, og hvordan vi skal bedre situasjonen.
Menn lever kortere
Det har også vært en sterk tendens til at offentlige kampanjer og massemediene tegner et stereotypisk bilde av syke menn i møte med krise. Menn framstilles som hypokondere. Den offentlige samtalen har ikke beskrevet menns helseatferd som hensiktsmessig og forståelig ut fra menns egne forutsetninger (Backman, 2005).
Vi vet at menn lever kortere enn kvinner, og at menn benytter helsevesenet i langt mindre grad. Menn er også overrepresentert i mange av de mest negative helsestatistikkene – som når det gjelder selvmord, der menn utgjør fire ganger så mange som kvinner.
Opplever oftere ensomhet
En av årsakene til depresjon og tap av mening med livet, er ensomhet. Menn rapporterer mer sosial isolasjon enn kvinner. Vi vet også at menn har færre fortrolige samtalepartnere (Reformundersøkelsen, 2017).
Det er derfor grunn til særlig bekymring, nå i koronaens tid. I dag må alle holde sosial avstand. Vi møtes ikke like mye som før, og vi kan ikke lenger klemme hverandre – om vi ikke er i nær familie. Det er god grunn til å tro at dette gjør allerede ensomme menn, enda mer ensomme. Det er stor sannsynlighet for at faren for isolasjon, depresjon, selvskading – i form av for eksempel rus – eller i ytterste konsekvens selvmord når det gjelder menn, øker i tider som dette.
Helse i et kjønnsperspektiv
Dette er det viktig at våre helsemyndigheter bryr seg om. Men gjør de det? Når Helse- og omsorgsdepartementet i disse dager er i gang med en ny offentlig utredning om kvinners helse – den tredje av sitt slag – så ser fortsatt det ikke ut til at mannsperspektivet inkluderes. Selv ikke når utredningen har tillegget «helse i et kjønnsperspektiv».
Menns helse forblir usynlig. I disse tider kan det bli ekstra farlig.
Tekst: Are Saastad, daglig leder i Reform – ressurssenter for menn
